Norsk Industri

Innhold

Omfattende klimaplan fra EU lagt frem

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima, Internasjonalt

Publisert

Europa-kommisjonens president Ursula van der Leyen

Europa-kommisjonens president Ursula van der Leyen. Foto: Etienne Ansotte / Europa-kommisjonen

Europa-kommisjonens president Ursula van der Leyen la 16. september frem forslag om at EUs utslippsmål for 2030 skal være 55 prosent. Nå kommer en oppfølging i en form av en bred plan om hvordan de skal oppnå det nye målet for 2030.

Også andre tiltak av betydning for industrien blir lansert. Kommisjonen er klar på at alle sektorer må bidra om målene skal nås.

Klimamålet som gjelder i dag er en utslippsreduksjon på 40 prosent innen 2030. Det er imidlertid for lite om man skal nå målet fra Paris-avtalen om at den globale oppvarmingen i 2050 ikke må overstige 2, og helst ikke 1,5 grader av før-industrielt nivå. Prognoser foretatt av Kommisjonen viser at med dagens mål og politikk vil EU ikke kunne nå de målene som avtalen forutsetter. Skal Europa beholde sin lederrolle og bli klimanøytrale innen midten av århundret må derfor målet for mellomstasjonen 2030 heves.

Gjenreisingsplan

Det som nå er presentert er en plan og ennå ikke lovfestet politikk. Gjennom høringer, offentlig ordskifte og den politiske prosessen skal innholdet drøftes og bearbeides over de neste ni månedene. Vedtaket om klimanøytralitet i 2050 ble imidlertid fattet allerede i fjor. Planen må også leses på bakgrunn av den grønne given (European Green Deal), EUs industristrategi, tiltaksplanen for sirkulærøkonomien og Covid-19. Den såkalte gjenreisingsplanen, som skal avhjelpe effekten av pandemien, sier at 30 prosent av gitte midler skal gå til det grønne skiftet. Tilsvarende vil Horisont Europa, verdens største forskningsprogram, dedikere 35 prosent av sine midler til klimatiltak.

I planen pekes det på en rekke områder der ambisjonene må heves og virkemidlene skjerpes. Styrken i de foreslåtte tiltakene vil likevel variere i tråd med hva som så langt er oppnådd. De største utslippsreduksjonene har skjedd i virksomheter som er omfattet av EUs kvotehandelssystem, herunder industrien, mens betydningsfulle reduksjoner innen transport, landbruk og bygg har vært vanskeligere å oppnå. Dette utgangspunktet bærer også planen preg av. Byrdefordelingsmekanismen, som regulerer ikke-kvotepliktige sektorer, vil kunne bli revidert.

Bygninger og transport er, ved siden av industri og kraftproduksjon, de største forbrukerne av fossil energi og således de største utslippskildene. Reduksjon av energiforbruket står derfor sentralt. 2030-planen legger derfor opp til en omlegging av energisystemet og en reduksjon av EUs import av fossile brensler. Forbruket av olje og gass vil kunne reduseres med henholdsvis 30 og 25 prosent.

Områder i planen

I planen går Kommisjonen nærmere inn på en del enkeltområder:

Karbonprising, herunder en styrket rolle for kvotehandel
  • Kommisjonen viser til at EUs kvotehandelssystem, ETS, har levert. Mellom 2005 og 2018 sank utslippene fra stasjonære anlegg med 33 prosent. Med økende karbonpris falt utslippene med ytterligere 9 prosent i 2019. Kommisjonen ser likevel for seg at systemet kan utvikles. Det kan være å utvide sektoromfanget til for eksempel veitransport og bygninger, skjerpe utslippstaket og den årlige reduksjonsfaktoren. Man drøfter også hvordan man skal få maritim sektor med på laget. På tross av forslaget om å utvide systemet mener Kommisjonen at det vil være nok frikvoter til industrien for å forhindre karbonlekkasje. Dette vil være omstridt blant flere aktører.
  • Tilsvarende gjelder ideen om å innføre såkalt grensetoll (Carbon Border Adjustment Measures), i første omgang for utvalgte sektorer. Forslaget diskuteres allerede i dag og mye av europeisk industri har reist motforestillinger, blant annet fordi CBAM skal være et alternativ til frikvoter og indirekte kompensasjon som regnes som de beste virkemidlene mot karbonlekkasje. Norsk Industri deler denne skepsisen.
  • Et annet grep som er trukket frem for å gi pris på utslipp er revisjon av Energiskattedirektivet. Her vil Kommisjonen se på noen av de unntakene som gjelder i dag og som de mener er subsidiering av fossile brensler. Norge er ikke bundet av dette direktivet, men utformingen er likevel viktig for norsk avgiftspolitikk. I den sammenheng er det avgjørende å minne om at norsk industri er basert på fornybar energi.

Disse tre initiativene vil bli lagt frem som direktivforslag til neste sommer.

Spesielt om industrien

Kommisjonen ser for seg at industriens utslippsreduksjoner i forhold til 2015-nivå kan øke med 25 prosent innen 2030. Mye av dette vil følge av ETS, men gradvise forbedringer vil også skje gjennom utnyttelse av restvarme og økt elektrifisering. I tillegg behøves utvikling og testing av modeller for styrket systemintegrering, tilgang på bærekraftige ressurser og sirkulærøkonomisk drift, samt hydrogen og karbonfangst, -bruk og -lagring. Kommisjonen foreslår å utvikle et sertifiseringssystem for lav-karbon basismaterialer og fjerning av karbon fra disse materialene. Planen forventer også at industriens investeringer og prosjekter vil bli positivt påvirket av ordningen om bærekraftig finansiering.

Fornybar energi og "systemintegrasjon"

Et annet lovverk som vil bli lagt frem neste år for revisjon er fornybardirektivet. Så langt har innsatsen på området vært en suksess, men med et 2030-mål på 55 prosent vil også fornybardelen måtte økes. Det er verdt å merke seg at EU lenge har hatt som ambisjon å være verdensledende på fornybarområdet, hvilket betyr forsterket satsing på grønn energi. Elektrifisering er derfor et nøkkelord. Foruten vind- og solenergi står hydrogen sentralt. Det betyr også tiltak for å styrke og tilrettelegge infrastruktur for bruk av disse energiformene. Øvrige tiltak vil være kostnadseffektiv planlegging og utvikling av relevante teknologier, fjerne markedsbarrierer og etablere incentiver som kan stimulere til økt etterspørsel. Forbrukernes rolle vil her bli viktig. Kommisjonens estimat er at fornybar kraft vil fordoble seg fra dagens nivå til 65 prosent i 2030.

Tiltak for økt energieffektivitet

Sammen med nevnte lovverk vil også energieffektivitetsdirektivet og bygningsdirektivet bli revidert neste år. Skal det nye klimamålet nås må effektivitetsforbedringen øke til 36% sett i forhold til forventet totalt sluttbruk. Per i dag er EU-landene et stykke unna dette målet. Oppvarming og nedkjøling av bygninger er den store Akilleshælen. 75 prosent av EUs bygningsmasse beskrives i dag som ikke energieffektiv. Behovene det pekes på er overgang til fornybar energi, ny teknologi (f.eks. smarte målere), skjerpede bygningsstandarder og økt isolering. Det kan bli aktuelt med obligatoriske krav. Forslag om innskjerpelser i lovverket vil kunne gjelde de fleste sektorer.

Veitransport

Utslipps- og tekniske standarder har vært effektive virkemidler i transportsektoren. Det er likevel ikke nok for å ta høyde for økt trafikkmengde. Utslippene fra kjøretøy har steget med over en fjerdedel siden 1990 og står nå for en femtedel av EUs CO2-utslipp. Som nevnt er det derfor snakk om å bringe veitransporten inn under ETS. Økte standardkrav vil også måtte forventes og veiprising nevnes som et aktuelt tiltak. I tillegg må det satses massivt på lav- og nullutslipps kjøretøy. Ambisjonen er at det i 2050 ikke skal kjøre biler på Europas veier som har klimagassutslipp. Kommisjonens plan er likevel noe tynn når det gjelder veitransport, noe som ikke er veldig rart gitt bilindustriens betydning i flere av de største landene. Forslag om nye utslippskrav til kjøretøy er ventet juni 2021.  

Landbruk

Tilsvarende følsomt som veitransport er kanskje ikke uventet landbruket. Samlet sett står sektoren for relativt beskjedne utslipp av CO2, men er utfordret av andre klimautslipp og ikke minst knyttet til bruk av jord og arealer. Kommisjonen karakteriserer europeiske jord- og skogbruksarealer som viktige karbonlagre ("sinks"), men er bekymret for at disse utarmes, brukes feil i en klimasammenheng eller i verste fall forsvinner. Beskjeden er at sektoren må bidra mer, men er forsiktige med å komme med anbefalinger. Endringer i politikken på området kan indirekte påvirke norsk treforedling. Norge er en del av den såkalte byrdefordelingsforordning som kan komme opp til revisjon.

Internasjonalt

EU vil benytte seg av strategiske partnerskap, grønt diplomati, finansiering og handel på å påvirke omverdenen til å bevege seg i samme retning som Europa. Neste COP-møte under Paris-avtalen vil kunne bli viktig. Norge har allerede flagget et 55 prosent-mål tilsvarende som det som nå er foreslått. Det er interessant at EU ønsker allianser som kan fremme bærekraftige teknologier som "fornybart hydrogen, avansert sol og vind, batterier, CCS og kritiske råvarer for disse teknologiene". Norge burde i så måte være godt rustet til å komme EU i møte.