Norsk Industri

Innhold

Når uforutsigbarhet blir rammen

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

Trump, Brexit, flyktningkrise, Ukraina, klima i endring, teknologiutvikling, Kim Jong-un og hans raketter… Listen begynner å bli lang – og kan gjøres lengre – over forhold som påvirker industriens behov for forutsigbarhet.

Heldigvis gir hjemmebanen Norge et solid ankerfeste der vi har noenlunde kontroll over overraskelsene. Men Norge er et utadrettet, eksportdrevet land der internasjonale hendelser og trender får stadig større betydning for produksjon, investeringer og arbeidsplasser. 2016 signaliserte at usikkerhetens tid langt fra er over. To hendelser har vært og vil kunne bli av særlig viktighet for norske bedrifter: Brexit og valget av Trump som USAs president.

Det nye USA

For å ta det siste først. Trumps Amerika er et viktig marked for norsk industri. Om lag sju prosent av eksporten vår går til USA. Landets rolle og posisjon gjør imidlertid at USAs betydning strekker seg langt forbi tradisjonelt kjøp og salg. Som teknologiutvikler og innovatør har amerikanerne alltid vært i første rekke. Basert på dette legger de grunnen for nye og progressive forretningsmodeller. Og i kraft av størrelse og tyngde har amerikansk næringsliv global innflytelse; som vare- og tjenesteprodusenter, som trendsettere og som investorer. Det er ikke få europeiske – og norske – virksomheter som har en betydelig amerikansk eiersits. Denne internasjonalismen må nå kontrasteres mot proteksjonistiske signaler fra Washington. Trumps slagord "America First" peker i en retning som må kunne vekke uro blant små land som er avhengig av handel og en mest mulig strukturert og samarbeidende verdensorden. Noe det første den nye administrasjonen gjorde var å trekke USA fra TTP, avtalen om handel mellom 13 stillehavsland. Deretter kom krav om reforhandling av NAFTA; en handelsavtale mellom USA, Mexico og Canada, trusler mot amerikanske bilprodusenter som produserer utenfor USA og en klar melding om at Verdens Handelsorganisasjon, WTO, er noe de ikke vil investere mye i.

For mange i Norge er dette noe som kan virke fjernt. Men får holdningene gjennomslag, der hvert land kjemper sine egne slag ut i fra egen styrke, er det utfordrende for Norge. Vi er svært små. Derfor er vi avhengig av sterke internasjonale institusjoner som gir oss nødvendig ryggdekning og beskyttelse. WTO gir oss likeverdig rettssikkerhet uavhengig av størrelse og kjøttvekt. Trumps uttalelser i FN i september 2017, der han oppfordret til en "storstilt oppvåkning av nasjonalstatene", kan nok passe de store og mektige. For mindre land som vil verne om frihandel bygget på felles internasjonale regler, peker signalene imidlertid i feil retning.

Brexit

Storbritannia er vårt fjerde viktigste marked og et sted hvor vi føler oss hjemme, så vel kulturelt som kommersielt. Nå kan dette endres. Ikke fordi vi vil, men fordi rammebetingelsene blir nye. Brexit betyr at svært mye av det som har regulert forholdet mellom Norge og UK er satt i spill. 31 mars 2019 går ikke bare Storbritannia formelt ut av EU, datoen betyr også at EØS-avtalen opphører. Dette vil potensielt ha stor betydning for norsk næringsliv. Vi vet ikke hva som vil skjer eller hvordan. Men noe vil skje. Vi går en usikker og uforutsigbar fremtid i møte.

EU og Storbritannia står nå midt i Brexit-forhandlingene, og fremgangen så langt er lite imponerende. Fortsatt strides det om borgernes rettigheter, "skilsmisseavgiften" og grensespørsmålet Irland/Nord-Irland. Inntil disse sakene er avklart blir det ingen diskusjon om hvordan fremtidens økonomiske forhold mellom UK og EU vil bli seende ut. Regjeringen med Theresa May i spissen ønsker en to års overgangsordning etter 2019 der det meste skal forbli som det er i dag. EU-27 er nok med på det. Men hva som følger deretter er langt mer usikkert. May har avvist en EØS-løsning eller en løsning basert på EUs handelsavtale med Canada. Liam Fox, britenes handelsminister uttalte til BBC i forrige uke at det å få på plass en ny avtale med EU ville bli "the easiest in history". Men det å få på plass avtaler med tredjeland vil kunne ta tid. Norge er nettopp et slikt tredjeland.

Europa, EØS og Norge

Nå er Merkel gjenvalgt i Tyskland. Nederland og Frankrike hadde valg tidligere i år, og begge steder sa velgerne nei til å gi Europa-fiendtlige og nasjonalistiske partier avgjørende makt. Etter Brexit har de gjenværende 27 medlemslandene samlet seg. Samtidig ser vi forskjeller innad i EU der demokratiske og liberale verdier utfordres.

Som et lite land trenger vi stabile rammer rundt oss. Hegnet om av institusjoner, lovverk og forpliktende rettigheter og plikter. FN og NATO er helt sentrale bolverk som nevnes ofte. For industrien gjelder WTO, handelsavtaler og ikke minst EØS. Nær 80 prosent av våre varer og tjenester går til Europa. Det er et avhengighetsforhold som knapt noen andre land overskrider, og som betyr enormt mye for inntekter og arbeidsplasser.

Noen hevder at Brexit er en utmerket mulighet til å reforhandle EØS-avtalen. Til det sier vi et klart NEI. I en tid hvor usikkerheten råder langs så mange akser er det å gamble med norsk industri og arbeidsplasser. EØS er det som gir oss sikkerhet i en høyst usikker verden. Vi må derfor slå ring rundt denne avtalen. Forutsigbarhet er kanskje den viktigste rammebetingelsen for norsk industri. Hjemme, her i Norge, ser det ganske greit ut. Ute, der hvor vi skal selge produktene våre, er bildet annerledes. Det må vi ta inn over oss.