Norsk Industri

Innhold

Hvilke muligheter fins i det britiske markedet?

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

Illustrasjon: AdobeStock

Eksport til UK

Mange bransjer er fortsatt interessert i det britiske markedet, men lurer på hvordan Brexit vil påvirke disse mulighetene. Vi fikk spørsmål om dette fra havvind-produsenter. Her får du noen foreløpige svar, hvorav flere gjelder for industrien generelt.

I tråd med planene om raskt å fase ut kullkraft kombinerte med 2050-målene satser Storbritannia massivt på havvind. De er i dag det ledende landet globalt på dette området. Av nasjonal kraftproduksjon utgjør nå havvind om lag 10 prosent. Anslagene for flytende rigger er usikre. Rundt 7200 personer er direkte sysselsatt i denne industrien. Med forbehold om nedadgående kostnader forventer sektoren at havvind vil kunne levere produksjonskapasitet opp mot 30 GWh innen 2030.

Den britiske regjeringens fremste virkemiddel bak satsingen er et omfattende støtteprogram bygget rundt auksjon av såkalte differansekontrakter (contracts for difference). Det er satt av 557 millioner pund til dette programmet.

Boris Johnson bekreftet i oktober i fjor at satsingen vil fortsette (noe som er i tråd med erklæringen fra 2018 og heller ikke er uventet gitt Storbritannias vertskapsrolle for FNs klimakonferanse senere i år).

Om Brexit

Storbritannias uttreden av EU vil kunne ha konsekvenser for utrulling av havvind, herunder for deltagelse fra tredjeland som vil inn på det britiske markedet. Det er imidlertid for tidlig å være konkret med hensyn til eventuelle virkninger. En ting er at Brexit kun har "fungert" kort tid. En annen og like viktig ting er at Norge og Storbritannia ennå ikke har avsluttet forhandlingene om en frihandelsavtale. Kommende rammebetingelser er med andre ord langt fra lagt. Likevel kan vi vise til noen forhold som har endret seg sammenlignet med situasjonen under EØS og som peker fremover.

Toll

Vi forventer at det blir tollfrihet for norskproduserte industrivarer også i et fremtidig regime. Vi avventer avtaleutkast mellom Norge og Storbritannia.

Opprinnelsesregler

For norskproduserte industrivarer der en gitt mengde/verdi av komponenter/innsatsvarer er importert utenfra (f.eks. EU, Asia, USA) kan varen miste sin norske opprinnelse og med det risikere toll. Dette forhandles det nå om. Det er ikke mulig å være mer konkret før forhandlingene er sluttført.

Tjenestehandel / fri bevegelse av personer

Mange norske leverandørbedrifter har tradisjonelt hatt et utstrakt samarbeid med britiske aktører. De rettighetene vi så langt har nytt godt av, jf. uhindret rett til å tilby tjenester, vil nå bortfalle. Det vil bli begrensninger på hvilke områder og i hvilken grad norske tilbydere kan levere tjenester. Dels vil dette være opp til britiske myndigheter å bestemme, dels vil det påvirkes av for eksempel krav til kvalifikasjoner. Norsk personell som skal utføre arbeid på britiske sokkel eller på land må forvente å bli møtt av visumkrav, krav til oppholds- og arbeidstillatelse, samt at oppdraget må være kontraktfestet og "sponset" av en britisk virksomhet. Innleie av britisk personell vil også bli rammet.

Støtteordninger

Det er uklart hvorvidt norske aktører vil kunne nyte godt av britisk statsstøtte. I avtalen mellom EU og Storbritannia legges det til grunn at man skal følge de samme prinsippene som i EU/EØS. Likevel er britene ikke bundet av dette. I tillegg kan mulig støtte kun komme fra den britiske statskassen. Storbritannia er nå i prinsippet stengt ute fra felles-europeiske støtteordninger. 

Forskning

Den britiske regjering har med styrke uttalt at Storbritannia skal forbli et ledende land med hensyn til forskning, herunder innen energi. Gjennom avtalen med EU vil britene ha mulighet til å kjøpe seg inn i Horisont Europa, verdens største forskningsprogram. Norske bedrifter som har hatt forskningssamarbeid med britiske aktører vil mest sannsynlig kunne fortsette med dette.

Offentlige innkjøp

Norske virksomheter vil ikke lenger kunne konkurrere på like vilkår med britiske bedrifter om offentlige oppdrag.

Grensepasseringer

Nye dokumentasjonskrav, herunder toll-/deklarasjonskrav, mellom Norge og Storbritannia vil bety forsinkelser for vareleveranser. Sammenlignet med situasjonen i 2020 og tidligere vil dette representere logistiske utfordringer og økte kostnader. Det er verdt å merke seg at mange britiske virksomheter nå etablerer egne lagre/leveringspunkter i EU for å redusere disse problemene. Over tid vil disse utfordringene ikke forsvinne, men likevel bli mindre og ligne på de som man møte ved eksport til andre tredjeland.

Tekniske reguleringer

Utenfor EU/EØS vil Storbritannia ikke lenger måtte følge felles tekniske reguleringer hva gjelder HMS, arbeidslivsbestemmelser eller tekniske produktkrav. Avtalen mellom EU og UK, samt egeninteresse fra britisk side tilsier imidlertid at regelverket vil forbli noenlunde likt i de nærmeste årene. Ekstra kostnader og økt byråkrati vil man likevel ikke komme unna. Klassifisering, kontroll og godkjenning av produkter kan ikke lenger gjøres i Norge, men må gjennom nyopprettede britiske organer. Fordi Storbritannia ikke lenger automatisk vil ta over europeiske regler vil det over tid utvikle seg forskjellig regelverk i henholdsvis UK og EU/EØS.

Forutsigbarhet og rettssikkerhet

Hva gjelder overvåking og håndhevelse av de bestemmelsene som nedfelles i en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia vil rettssikkerheten for norske bedrifter som operer på britisk jord bli svekket da det vil være britiske rettsinstanser som avgjør eventuelle tvister i siste instans. Bortfall av rettigheter som har fulgt av EØS, og etter hvert ulik regel- og rettspraksis mellom Norge/EU/EØS og Storbritannia, vil medføre at det integrerte samarbeidet vi har hatt med Storbritannia siden 1994 vil bli svekket. Det er per i dag umulig å si hvordan dette vil slå ut for enkeltsektorer eller individuelle bedrifter.

Foreløpig konklusjon

Norsk Industri kan og skal ikke vurdere de kommersielle markedsutsiktene på det britiske markedet. Politiske utsagn peker imidlertid i retning av at den nåværende regjeringen, støttet av bransjeaktører og CBI, vil fortsette satsingen på havvind. Budsjettmessig hefter det likevel usikkerhet rundt dette. Covid-19 har krevet og vil kreve betydelige omdisponeringer. Nå som Storbritannia står utenfor EU mister man uansett adgang til relevante virkemidler og rammebetingelsene for eksportorientert industri er blitt svekket.

Gå til vår faktaside om EØS, Norge og Brexit.

Illustrasjon: Aibel

Norsk Industri gjennomfører nå et omfattende prosjekt for å kartlegge norske leverandørers muligheter for å ta gode markedsandeler innen havvind.