Norsk Industri

Innhold

Handelskrig mellom de store - Norge mellom barken og veden?

Aktuelt, Nyhet, Økonomi, Internasjonalt

Publisert

De store kriger. USA mot Kina. Kina mot USA. USA mot EU. EU må beskytte seg mot alle. Få bryr seg om WTO. Norge står sørgelig alene. Og hva er EØS verdt i denne kampen?

Tidlig mars 2018; USA innfører toll på import av stål og aluminium fra hele verden, bortsett fra Canada og Mexico. Begrunnelsen er trussel mot «nasjonal sikkerhet» og Kina nevnes spesielt. Dette bestrides av de fleste land som rammes, også Norge. En slik toll vil resulteres i mottiltak, svarer mange, EU inkludert.

Like før påske; EU og seks andre land oppnår etter samtaler med USA et midlertidig unntak fra de nye tollbarrierene. Norge blir imidlertid ikke unntatt og må fortsatt belage seg på 25 prosent toll på stål og 10 prosent toll for aluminium inn til USA.

Midt i påskeuken; 26. mars kunngjør EU-kommisjonen at de iverksetter undersøkelse med sikte på å etablere såkalte beskyttelsestiltak. Det betyr å heve tollmurene for import av visse stålprodukter, som råvare eller bearbeidet. Stenger USA sine grenser vil verdensproduksjonen søke andre markeder. EU frykter at dette vil oversvømme Europamarkedet med stål som egentlig skulle til USA. Europeisk produksjon og konkurransekraft må derfor vernes og beskyttelsestoll vil bli innført.

Norge – på tross av EØS og del av det indre marked – blir muligens rammet av dette. Vi står utenfor den felles handelspolitikken og er nå, som et hvilket som helst annet land, utenfor EU. Med andre ord, alene.

Disse hendelsene tilsammen setter Norge i en politisk og økonomisk kattepine som vi ikke har opplevd siden 2002. For det første stenges sentrale norske bedrifter umiddelbart ute fra det amerikanske markedet. Det er ille nok. For det andre risikerer vi tilsvarende utestengelse, på viktige områder, fra vårt viktigste marked – EU – der nær 80 prosent av vår eksport går.

Det norske paradokset

Donald Trump sa at alle land som kunne vise til felles sikkerhetsinteresser som ikke truer USA, kunne, etter forhandlinger, unntas straffetoll. De som husker hans uttalelser etter Statsministerens besøk skulle tro vi oppfyller alt som kreves og mer til. Likevel er vi fortsatt pålagt urettmessig toll.

Norge og EU regulerer sitt forhold gjennom EØS. Der sies det at det skal være fri bevegelse av varer, uten toll eller mengdebegrensninger. Likevel må vi nå være forberedt på at denne rettigheten kan bli satt til side når «de store» kriger. Det har skjedd før. For eksportindustrien er dette uakseptabelt.

Global konflikt – hva da?

De siste ukene med tøff retorikk og utspill der USA og Kina annenhver dag høyner tiltak og mottiltak er uhyre skremmende. Det startet i det små, med amerikansk toll på solcellepaneler (noe som også rammet oss) og vaskemaskiner. Så kom stål- og aluminiumstiltakene. Etter hvert har det blitt svart med trusler fra kinesisk side om toll på 106 amerikanske varegrupper, og endelig har Trump antydet at diverse kinesisk eksport, verdt opptil 100 milliarder dollar, kan bli pålagt toll som stenger denne ute. Norge håper på WTO. Men bryr Trump seg om WTO?

Betyr dette noe for deg og meg?

Svaret er ja. Verdensøkonomien blir påvirket negativt, det samme blir veksten. Handelskrig gagner ingen, og norske bedrifter som lever av å selge varer og tjenester ut av landet er særlig følsomme. Det merker vi også når slike ting som handelskonflikter påvirker «varestrømmen». Får ikke et land solgt sine varer til et marked søker de til andre markeder. Og blir disse oversvømmet av ukontrollert import rammes raskt innenlandsk produksjon, inntekter og arbeidsplasser. I verste fall blir dette møtt med såkalte beskyttelsestiltak. Og det behøver ikke bare bety stål. Mekaniske produkter, kjemi og treforedling har blitt nevnt som varer vi ikke ønsker å se på noen liste. For oss er dette ikke et alternativ. Bortsett fra fri varehandel har vi ikke noe alternativ!

Stengte markeder stenger Norge

Norsk industri har en sentral plass i norsk økonomi, og produktene må og skal eksporteres. Ethvert hinder for dette hindrer norsk verdiskaping og velferd. Den handelskonflikten vi opplever i dag mellom gigantene understreker ikke bare behovet for en åpen, fri og rettferdig handel, men også hvor alene og sårbare vi er.

Norsk produksjon av industrivarer (aluminium, fisk, kjemikalier, treforedling, maskiner m.m.) er imponerende, men skal vi tjene penger må vi få solgt det ut. Da må vi ha ryddige betingelser. Da må vi ha forutsigbarhet. Myndighetene kjemper for våre rettigheter. Akkurat nå er dessverre utfallet usikkert.