Illustrasjon: AdobeStock.
1. desember 2021 trådte frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia i kraft. Avtalen regulerer det handelsmessige forholdet mellom våre to land som erstatning for bestemmelsene som gjaldt mens britene var en del av EU og EØS.
– Avtalen er god – i relative termer. Den kan likevel ikke erstatte rettighetene i EØS som var langt mer omfattende og på flere områder, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.
Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer, samt felles konkurranseregler som i det indre marked er ikke lenger det som gjelder.
Som Norges viktigste marked utenfor EU har det vært viktig å få en avtale med Storbritannia på plass. Alternativet hadde vært økt toll, redusert markedsadgang generelt sett og kraftig innskrenket samarbeid.
Med frihandelsavtalen unngår vi en god del av de verste og mest fryktede konsekvensene av Brexit. Det blir ikke toll på industrivarer, vi får et bedre regulert forhold mellom landene våre og de problemer som måtte oppstå kan vi snakke med britene om direkte.
Likevel er det ikke til å komme fra at det blir flere humper i veien enn tidligere for bedrifter som handler med Storbritannia. Dette blir kanskje mest tøft for de som har basert seg på fri person- og tjenestebevegelse over Nordsjøen. Utfordringer knyttet til grensepasseringer, økt byråkrati og tekniske handelshindre må også forventes. Likeledes mulige forstyrrelser i verdikjedene, samt at rettsikkerhet, forutsigbarhet og likeverdighet mht. regler over tid vil svekkes.
Avtalen er nå gjeldende, men iverksatt midlertidig i påvente at britene får ratifisert noen få gjenstående avtalekapitler.
