EUs nye industristrategi kraftig påvirket av korona og Green Deal

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

EU-kommisjonen i Brussel

Foto: Norsk Industri

5. mai la EU-kommisjonen frem sin reviderte industristrategi. Den bygger på fjorårets utgave, men er klart preget av to forhold: Europas økonomi må gjenreises etter korona og tiltakene må i enda større grad støtte opp om målene i den grønne given.

Bærebjelkene i industristrategien er i år som i fjor etablering av en digital europeisk økonomi og fremme av netto nullutslipp i 2050. Behovene er de samme, men de understrekes i sterkere grad. Dette er naturlig nok preget av skadevirkningene som har fulgt og følger pandemien. EUs egen gjenreisingsplan fremstår her som et tungt bakteppe. Lykkes man med denne  er anslagene for utviklingen i  EUs økonomi positiv, men uten at man vil tallfeste denne.

For å komme dit må imidlertid flere ting klaffe. Næringslivet og det indre marked må levere, arbeidsledigheten må ned, små- og mellomstore bedrifter må igjen få grunn under føttene. Kommisjonen understreker videre viktigheten av et forsterket strategisk samarbeid med industrien og likesinnede land.

Koronaen har illustrert behovet for at alle de fire frihetene fungerer sammen. Varehandel ble i begynnelsen rammet, men tok seg opp. Fri bevegelse av tjenester og arbeidskraft har imidlertid blitt kraftig hemmet og er det fortsatt, og det til en pris. Men utfordringene har selvfølgelig ikke stoppet ved Europas grenser. Bedriftene kjenner på eksportindustriens problemer med leveranser til og fra EU/EØS, også i Norge. Handel er derfor et sentralt poeng for Kommisjonen i denne strategien.  

Derfor har også EUs avhengighet av utenomverdenen blitt tungt vektlagt. EU og Europa er i dag svært avhengig av import av råmaterialer og innsatsvarer som er en forutsetning for europeisk industriproduksjon, men uten at disse ressursene nødvendigvis er tilgjengelig innenfor egen region. Dette kan ramme bl.a. vaksineproduksjon, men også høyteknologiske produkter til bruk i PCer, mobiltelefoner eller som halvledere for biler.

Kommisjonen foreslår derfor følgende:

  • Etablering av et “beredskapsinstrument” for å styrke det indre marked. Mer koordinering, innsikt og effektiv styring er hovedpunktene.
  • Markedene skal overvåkes bedre og sikre mer likeverdige konkurransevilkår gjennom digitalisering og innsamling av data.
  • Harmoniserte standarder skal fremme fri tjenestehandel. Dette skal imidlertid ikke undergrave arbeidstagernes rettigheter.
  • Som Norge har EU påpekt behovet for en fri og åpen global handel. Men Europa er utfordret, bl.a. fra Kina. Avhengighet av import av sentrale innsatsvarer og komponenter kan gi økt sårbarhet. Kommisjonen har identifisert som sensitive hele 137 produktgrupper som hentes utenfra. Covid 19 har i tillegg klart demonstrert at globale verdikjeder lett kan knake i sammenføyningene. EU vil derfor innskjerpe bruken av sine handelspolitiske instrumenter og jobbe for mer “strategisk autonomi”. EU erkjenner konkurranseutfordringene, men nettopp derfor må man bli mer bevisst på sin mer sårbare rolle i en komplekst internasjonal verden og bli mer uavhengig av produkter utenfra Europa.
  • Det legges videre opp til en egen gjennomgang av strategiske områder som råvarer, batterier, farmasøytiske ingredienser, hydrogen, halvledere og sky-teknologi; alt som bør være av interesse for Norge. Disse områdene er allerede utpekt som mottagere av spesiell støtte (IPCEI).
  • Sist, men ikke minst må den politiske tenkingen favne digitaliseringen av industri og samfunn og bane vei for null klimagassutslipp i 2050. Kommisjonen har gjennomført en første analyse av 14 industrielle økosystemer som skal vies særlig oppmerksomhet. Prosessindustrien er her gitt en sentral plass. Konkrete forslag er ventet i løpet av sommeren.

Kommisjonens industristrategier har ofte blitt sett på som en samling fine ord, men nå er i det minste retningen pekt ut med all tydelighet.

> Last ned EUs industristrategi (ec.europa.eu)

EØS - Norge - Brexit

Gå til vår faktaside om EØS, Norge og Brexit.