EØS 25 år – og takk og pris!

Da EØS-avtalen ble inngått var den en slags hybrid. For noen var den et venteværelse i påvente av EU-medlemskap, for andre et selvstendig alternativ. Felles for de fleste var imidlertid at vi trengte et nytt og oppdatert forhold til våre viktigste handelspartnere, som nettopp hadde lansert sitt største prosjekt, det europeiske indre marked. Det var og er ikke noe vi kunne eller kan stille oss likegyldig til.

l løpet av disse 25 årene har mye skjedd. EFTA har krympet ved at tre av landene gikk inn i EU. Sveits valgte å stå utenfor EØS. EU på sin side har blitt utvidet med landene i Øst-Europa. Brexit betyr at Storbritannia nå vil forlate den europeiske union. Og utenfor Europa utfordres en organisert verdensorden av de som hevder den sterkestes rett. EØS-avtalen står imidlertid fast og noe vi må hegne om.

Det er særlig tre ting jeg vil fremheve:

• Avtalen står stein støtt i det norske folk, og har aldri hatt større oppslutning enn nå.
• Avtalen er et nasjonalt kompromiss som forener på en genial måte konflikten om et EU-medlemskap
• Avtalen vil aldri kunne erstattes med en bedre løsning for det norske folk. Alt annet er fri fantasi!

For industrien er EØS garantisten for at vi har likeverdige betingelser som våre europeiske konkurrenter på vårt viktigste marked. Vi er et lite land som hverken kan forbruke alt vi produserer eller være selvforsynt med hva vi trenger. Slik har det alltid vært. Derfor behøver vi et forpliktende regelverk som sikrer våre rettigheter og gir nødvendig forutsigbarhet. Det å kunne planlegge for drift, salg og investeringer i visshet om at rammene består er nettopp i dag viktigere enn noen sinne. Det sikrer bedriftene, det trygger arbeidsplassene. Og så er EØS noe langt mer enn en handelsavtale. Den gir rettigheter og muligheter på svært mange områder, enten du er ansatt, bedriftsleder, pensjonist, student, forsker eller kulturarbeider. EØS gir mulighet til å selge varer uten hindring, anledning til å studere hvor du vil og være viss på at pensjonen kommer selv om du bor i Spania.

Nå betyr ikke det at EØS er perfekt i ett og alt. Her finnes det mange syn og det skulle bare mangle. Ingen avtale er et rent nullsumspill. Man gir og tar, men forhåpentligvis tjener begge parter på det. Jeg mener likevel vi kan utnytte EØS-avtalen enda bedre. Først og fremst gjelder det å bruke det handlingsrommet vi faktisk har. Det betyr imidlertid at vi må være tidligere på banen. Når vi ser konturene av ny politikk i EU må vi – politikere, industri, fagbevegelse og det sivile samfunn – gå inn i debattene, avklare nasjonale prioriteringer og formidle vårt syn til EU. Og det må skje på et tidlig tidspunkt, ikke etter at politikken er formelt vedtatt i EU.

Norsk Industri representerer bedrifter som er blant de mest eksport- og importavhengige i Norge. Varer går nå på kryss og tvers av landegrensene. Grenseløs tjenestehandel blir bare viktigere og vår integrering i internasjonal økonomi er mer omfattende enn for de fleste land. Europa er ikke bare vårt viktigste marked, det er vårt hjemmemarked. De rettighetene vi har der må vi passe på. EØS har tjent nasjonen godt. Takk og pris!

Vi har fått en debatt om EØS. Og det er bra. Fordi avtalen er viktig. Ikke bare for industri og næringsliv, men fordi den også betyr mye for et bredt spekter av samfunnsområder og personer. Vi hilser denne debatten velkommen. Den er nødvendig og den skal vi delta i!