Norsk Industri

Innhold

Brexitavtale undertegnet, men mye er langt fra klart

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

Brexit

I helgen undertegnet EUs 27 toppledere og Theresa May avtalen om Storbritannias utmeldelse av EU. Med det er fase 1 av en lang prosess unnagjort. Men om avtalen står seg gjenstår ennå å se. Likeledes hvordan forholdet mellom EU og UK vil bli i fremtiden. Vi går inn i spennende uker fulle av dilemmaer og paradokser.

Avtalen som er undertegnet er den såkalte «skilsmisseavtalen». Den er omfattende, hele 599 sider, men fokuserer på tre sentrale områder;

  • britiske og europeiske borgeres rettigheter i henholdsvis EU og Storbritannia
  • hva britene skal betale i godtgjørelse for å forlate EU
  • hvordan unngå en «hard» grense mellom Irland og Nord-Irland

Blir avtalen godkjent i Europaparlamentet og det britiske Underhuset betyr det at Storbritannia for alle praktiske formål forblir i EU frem til desember 2021. De vil måtte oppføre seg som fullverdige medlemmer, men vil ikke ha politisk innflytelse i noen av EUs institusjoner. Britiske- og EU-borgere kan leve og jobbe som før, Storbritannia godtar å betale 39 milliarder pund i «skilsmisseavgift» og blir man ikke enige om en avtale om uhindret grenseland mellom Irland og Nord-Irland etter overgangsperiodens utløp, vil Storbritannia fortsette i en udefinert periode å forbli innenfor EUs tollunion.

Dilemmaer og paradokser

Avtalen blir nok godtatt i EU-parlamentet, men hva med Underhuset? Per i dag ser dette alt annet enn lett ut. Det konservative partiet er splittet, Labour sier nei. Det har også det skotske nasjonalistpartiet sagt. Og Mays støtteparti, de nord-irske unionistene har avvist avtalen. Prøver man å legge sammen stemmene til de parlamentsmedlemmene som støtter regjeringen ser det ikke lyst ut.

Theresa May gjør det hun kan for å overbevise om at helgens avtale er en fordel for Storbritannia, og at den svarer på det velgerne etterspurte i folkeavstemningen i 2016:

  • Den vil sette stopp for fri bevegelse av personer
  • Den vil sikre konstitusjonell selvråderett
  • Lover vil bli besluttet i Storbritannia og håndhevet av britiske domstoler

Formelt sett har May mye av dette på sin side.

Men...

Hennes tre hovedpunkter underdriver imidlertid det faktum at Storbritannia i overgangsperioden fortsatt vil måtte oppføre seg som om de er medlem i to år til og muligens lenger.

De vil etter hvert likevel få nasjonal kontroll over hvem som kan komme inn til Storbritannia, men om det blir færre utlendinger er et åpent spørsmål. Britiske bønder har signalisert at de trenger minst 300 000 arbeidere for å fikse potet- og jordbærhøsten. Andre sektorer varsler tilsvarende behov, inkludert universiteter, reiseliv og finans.

Med Brexit behøver ikke britene tenke på EUs overnasjonale karakter. Men bindinger på selvråderett er noe alle som inngår internasjonale avtaler må godta. Slike bindinger finnes formelt i NATO, FN og WTO. Og uformelt finnes de i alle slags frihandelsavtaler. Du bryter ikke slike uten at det er en meget alvorlig situasjon, og før man kommer dit vil man måtte tilpasse seg, med andre ord kompromisse. Selv ikke for en supermakt er uinnskrenket selvråderett et begrep som har betydning. Storbritannias avhengighet av Europa som partner og marked er så stor at uansett hva de måtte ønske å bestemme på egen kjøl vil de måtte ha et bestemmende sideblikk på hva som skjer i Brussel. Ikke ulikt Norge.

Hva nå?

Skilsmisseavtalen skal nå til avstemming i Underhuset. Trolig vil det skje i løpet av en til tre uker. Får May støtte der blir avtalen mest sannsynlig, uten problemer, bekreftet av Europaparlamentet på nyåret. Deretter fortsetter den prosessen forhandlingspartnerne har lagt til grunn. Storbritannia trer ut av EU 29. mars 2019, en overgangsperiode innledes som vil vare minimum til desember 2021 og deretter trer en ny avtale i kraft  som skal regulere forholdet mellom EU og britene. Overgangsperioden skal nettopp brukes til å fremforhandle en slik avtale.

Norge vil også bruke overgangsperioden til å forhandle en avtale med Storbritannia. Som vår største handelspartner trenger vi en slik avtale med britene og vår avtale må være minst like god som den UK får med sine kontinentale naboer. Utfordringen er at slike forhandlinger tar tid, og to år er ikke mye.

Det bekymrer oss.

Men hva hvis skilsmisseavtalen avvises av det britiske parlamentet? Da står Storbritannia uten en avtale. Da er det kun WTO som regulerer handel, og lite annet samarbeid som gjelder mellom oss og de britiske øyer. Det blir lett dyrt og svært kronglete. Da vil vi trenge midlertidige nødløsninger.

Usikkerheten består

Inntil det britiske Underhuset har bestemt seg må vi fortsatt leve med usikkerhet. Sier de nei til en ny avtale er det meste åpent; får vi lederskifte i regjeringspartiet, blir det nyvalg, kan det bli aktuelt med en ny folkeavstemning? Lite kan utelukkes nå. Men bedrifter som har forretninger med Storbritannia bør forberede seg på de fleste eventualiteter.

Norsk Industri følger utviklingen og vil bidra med råd og informasjon.