Norsk Industri

Innhold

Brexit uten avtale kan gi økt toll

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

EU - eksport, import, transport

Illustrasjon: AdobeStock

Forhandlingene mellom EU og Storbritannia er langt på vei fastlåste. Uten en frihandelsavtale vil forholdet mellom de to reguleres kun av WTOs minimumsbetingelser. Det betyr at en rekke tekniske handelshindringer vil gjenoppstå for første gang siden 1970-tallet.

I tillegg vil vi kunne oppleve at det re-etableres toll på en rekke varer. Det viser forslag fra den britiske regjeringen. Norske bedrifter vil også kunne bli rammet.

EU/UK – forhandlinger i stampe

EU og Storbritannia avsluttet nylig sin tredje forhandlingsrunde om en frihandelsavtale, uten nevneverdig fremgang. EU holder fast på at britene i en fremtidig ordning må følge EUs regler blant annet mht. miljø, sosiale standarder og konkurranseregler. EU vil også ha en kobling mellom markedsadgang for fisk og adgang til britiske farvann. I tillegg er blant annet spørsmålet om Nord-Irlands status og inkludering av menneskerettighetene i avtalen blitt reist.

Så langt har alt dette blitt blankt avvist av britene. De ønsker fri adgang til det indre marked, herunder for tjenester, uten at dette følges av spesifikke forpliktelser. Som om dette ikke var utfordrende nok gjør korona-situasjonen forhandlingene vanskelige å gjennomføre rent praktisk. Det er også tydelig at kjemien mellom de to sjefsforhandlerne, David Frost (UK) og Michel Barnier (EU), ikke er særlig god.

Neste forhandlingsrunde, som kan bli avgjørende, starter opp 1. juni. EU vil gjøre opp status på sitt toppmøte i slutten av måneden. Et tema som der vil stå sentralt er om Boris Johnson vil gå med på en forlengelse av forhandlingene. Per i dag tyder lite på det. Signaler fra "Nummer 10" sier klart at de vil bekrefte sin endelige uttreden av EU 31. desember 2020, med eller uten en frihandelsavtale. Da står vi igjen overfor en "No Deal"-situasjon.

Forhandlinger Norge/UK – forhandlinger kun i startgropen

Som så mange land er også Norge i behov av en frihandelsavtale med Storbritannia, særlig for å minimere bortfallet med EØS-avtalen. Norske myndigheter har lenge vært klare til å starte forhandlinger, men pandemien har utsatt prosessen. Et første videomøte fant imidlertid sted i begynnelsen av mai. Fremdriften var likevel begrenset da Storbritannia ennå ikke har produsert et forhandlingsmandat.

Utfordringene i disse forhandlingene er legio (stort antall, som ikke kan telles eller angis med tall, ref. SNL). Alle de samarbeidsområder som i dag er omfattet av EØS vil bortfalle og eventuelt erstattes gjennom en frihandelsavtale mellom UK og EFTA-/EØS-landene eller separate bilaterale avtaler. Det vil ta tid, og tid har man lite av. Skal en norsk/britisk frihandelsavtale signeres og implementeres må forhandlingene i praksis være avsluttet i løpet av oktober. Og selv om Norge er en "enklere" forhandlingspartner enn EU må vi ta hensyn til mange EØS-forpliktelser. Det kan tilsi at vi må vente på hva EU og UK eventuelt kommer frem til.

Hva hvis vi ikke lykkes?

Som nevnt faller våre EØS-betingelser med Storbritannia bort ved årsskiftet hvis ikke britene godtar en forlengelse av overgangsperioden. Fri bevegelse av varer (herunder nulltoll for industri), tjenester, kapital og arbeidskraft, samt samarbeid på en lang rekke andre områder, vil da være en saga blott. Det vil bety store utfordringer med hensyn til både industrielt samarbeid og grunnleggende markedsadgang. Køer og byråkratisk plunder og heft ved grensene – særlig for de som er en del av avanserte verdikjeder - vil bli tøft å møte. I tillegg blir toll gjeninnført på viktige varer.

Går Storbritannia ut av EU uten alternative avtaler med andre land er det WTO-betingelsene fra Uruguay-runden som gjelder. Britene har politisk og praktisk forberedt seg på dette, og presenterte nylig en justert tolltariff tilpasset dette scenarioet.

Norsk Industri har gjort en første gjennomgang av de nye tollsatsene. For mange medlemmer kan denne situasjonen medføre kraftige kostnadspåslag ved eksport til Storbritannia. Kjemikalier, plast, aluminium, maskiner og bildeler kan potensielt bli rammet. Økningen er fra 4 til 16 prosent. Skulle dette ramme norsk produksjon er satsene prohibitive.

Vi ber bedriftene sjekke ut situasjonen knyttet til sin respektive eksport til UK. Har du spørsmål, ta kontakt med fagsjef Knut L. Baumann i Norsk Industri (kontaktinfo under).

> Les mer her (gov.uk)