Norsk Industri

Innhold

Brexit - Storbritannia ut av EU

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

Ill.: iStock

23. juni 2016 ble det klart at Brexit blir en realitet. 52 prosent av britene sa i folkeavstemningen ja til å forlate EU. Prosessen – om enn ikke forhandlingene – har startet, men så mye mer vet vi ennå ikke. Utfallet vil imidlertid bli merkbart for mange; Storbritannia, EU, internasjonale handelspartnere – og norsk industri.

Nå, like inn i det nye året, er fortsatt mye uavklart. Statsminister Theresa May har etablert sitt team som skal forhandle selve utmeldelsen og etter en viss nøling fastslo hun at aktivisering av EU-traktatens artikkel 50 – som åpner selve forhandlingene – vil skje før utgangen av mars. EU på sin side har gjort tilsvarende forberedelser, men er ellers på vent. Som Kommisjons-president Juncker sa det; det blir ingen forhåndssamtaler før det hele starter.

En høst full av spørsmål

Så hva ble sagt og gjort i 2016? Theresa May har uttalt at "Brexit betyr Brexit", men hva som ligget i dette har vært langt fra klart. Det sentrale spørsmålet har vært hvorvidt Storbritannia vil gå for en såkalt "hard" eller "myk" Brexit. Hard Brexit betyr et klart brudd med EU på nær sagt alle områder, mens en myk variant er preget av ønsket om å bli værende innenfor det indre markedet. Her har britene vært delt, forvirret og delvis handlingslammet. Det konservative partiet har begge fløyer representert. Labour er nok mer samlet bak en myk løsning, bl.a. for å sikre grunnleggende sosiale rettigheter, men er preget av intern strid om partiets leder. Tilsvarende gjelder for det britiske uavhengighetspartier, UKIP, mens de Liberale har nær sagt forsvunnet fra den politiske arenaen. Også blant næringsliv, fagforeninger, det sivile samfunn og folk flest er meningene høyst delte, men resultatet fra folkeavstemningen er fortsatt reflektert i meningsmålingene.

Kortene legges

Etter måneder med uklarhet lettet 17 januar Theresa May endelig på sløret. Britene bryter med EU "the hard way". Som hun sa: "Storbritannia kan ikke forbli i det indre markedet, da det vil bety at man ikke forlater EU i det hele tatt". Hun avviste også løsninger som innebærer at man er "halvt innenfor, halvt utenfor". Den norske modellen med EØS er dermed parkert. I stedet ønsker hun en avtale som tillater størst mulig frihandel med varer og tjenester. I tillegg vil hun bevare en åpen grense mot Irland, samt videreføre Storbritannia som et attraktivt land for utlendinger som vil arbeide eller studere. Samtidig var hun utvetydig klar på at nasjonal kontroll over innvandring er helt sentralt for hennes regjering.

Du kan si "Jeg vil forlate EU, domstolen, tollunionen". Men du kan ikke samtidig si "Men den biten interesserer meg, her er noe jeg liker". Det går ikke.

Guy Verhofstadt, Europaparlamentets sjefsforhandler, 17. januar 2017

Hvordan disse ambisjonen vil gjenspeiles i en fremtidig avtale med EU er det for tidlig å spå noe om. Først skal man jo forhandle om betingelsene for utmelding. Men det uttalelsene så langt kan tyde på at Nummer Ti ser for seg en mest mulig omfattende frihandelsavtale, kanskje modellert etter den EU har inngått med Canada. Denne dekker mer enn frihandel med varer, men – og noe som burde bekymre britene – omfatter ikke tjenester. May sa også at Storbritannia vil tre ut av EUs tollunion da felles ytre tollsatser vil hindre etablering av nye handelsavtaler med tredjeland. Samtidig tok hun til orde for å inngå en "tollunions-avtale". Hvordan disse målene skal kunne oppfylles er langt fra klart.

Tilsvarende uklart er hvilken rolle Parlaments skal ha. Høyesteretts kjennelse kommer den 24 januar.

Få signaler fra EU - foreløpig

Vi vet nå litt mer om britenes mål og ambisjoner, mens EU-siden forblir avventede. Det er kanskje heller ikke så rart. 27 stater skal bli enige om en forhandlingsposisjon og i tre sentrale land skal det være valg i 2017. Hva skjer med EUs utgangspunkt hvis for eksempel EU-skeptiske/fiendtlige partier i Nederland og Frankrike får avgjørende innflytelse på politikken? Trolig må vi vente til ett godt stykke ut i forhandlingene før vi ser hvor EU-27 trekker den røde streken.

Forutsigbarhet og økonomisk utvikling på sikt

For industri som skal selge, kjøpe og investere er Brexit alt annet enn heldig. Hvor blir det av den forutsigbarheten som bedriftene har nytt godt av de siste par tiårene?

En helt ny politikk? "If we were excluded from accessing the single market, we would be free to change the basis of Britain's economic model"

Theresa May, januar 2017

Riktignok tok børsene seg raskt inn igjen etter 23 juni og selskaper som for eksempel Nissan lovet nyinvesteringer etter generøse, men uuttalte løfter fra den britiske regjeringen. Også kursfallet for Pundet har nok virket positivt for mange bedrifter. Men for enda flere er det usikkerhet som råder. For hva skjer etter utmeldelsesforhandlingene? Hvordan blir Storbritannias nye forhold etter at disse er over? Kan Theresa May redde London som Europas finanshovedstad?. Og hva med relasjonene til resten av verden, der nye handelsavtaler – som så lagt har vært i EU-regi – må på plass.

Norge, EØS og UK

Forutsigbarhet er det samme som å ha nødvendig grad av trygghet for de langsiktige rammebetingelsene. EØS gir Norge dette. For vårt forhold til EU (og så langt Storbritannia) betyr det at vi har fri markedsadgang, fri bevegelse av personer, tjenester og kapital. Vi har adgang til EUs forskningsprogrammer og utdanningssamarbeid. Like konkurranse- og statsstøtteregler gjør at våre produkter ikke kan utsettes for anti-dumpingtiltak. Samarbeid innen arbeidslivet sikrer grunnleggende sosiale rettigheter. Og oppstår det uenighet og konflikt er det rettslige mekanismer for å ta hånd om dette.

Dette er med på å forklare hvorfor Storbritannia er vårt tredje viktigste eksportmarked og generelt så viktig både økonomisk, politisk og kulturelt. Vi vet hvor vi har dem og de vet hvor de har oss. Det har vært mye god politisk kontakt mellom Norge og Storbritannia i det siste. Det må fortsette. Det vesentlige er at myndigheter, organisasjoner og bedrifter bruker tid å analysere situasjonen, nå og ikke minst for fremtiden. Mye bør vurderes. Fra toll og opprinnelsesregler, investeringsplaner og fremtidige tekniske krav til finansieringsmuligheter. Vi trenger innspill; for vårt handelspolitiske forhold til Storbritannia vil uansett bli endret.

Norsk Industri har Brexit som prioritert sak i 2017.