Norsk Industri

Innhold

Brexit er i gang - klokken tikker

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

Så er forhandlingene formelt i gang. 19. juni møttes de to sjefsforhandlerne, Michiel Barnier fra Kommisjonen og David Davis fra UK, for en første runde om betingelsene for Storbritannias vei ut av EU.

Ikke så mye kom ut av dette innledende møtet, men nå har klokken begynt å tikke. Og det gjør den også for Norsk Industri.

Storbritannias statsminister Theresa May utløste den såkalte artikkel 50 i EU-traktaten i mars. Denne sier at forhandlinger om utmeldelse må skje i løpet av to år. Måneder har allerede gått, blant annet forsinket av det britiske Parlamentsvalget som ikke gav May det resultatet hun ønsket.

Så langt har EU og UK kun startet forpostfektningene. Snart begynner imidlertid forhandlingene for alvor og først på listen står borgerrettigheter, ordninger for grensen mellom Irland og Nord-Irland og "skilsmisseavgiften". Hvor mye må skal britene betale for å forlate EU; 100 milliarder euro, noe imellom eller ingenting?

Så er det spørsmålet om når man skal forhandle om hva. Theresa May ville at man skulle forhandle parallelt om både betingelsene for å melde seg ut og for hvordan forholdet mellom UK og EU skal være i fremtiden. EU vil derimot ta det første først, og deretter se på en ny, fremtidig avtale. Og slik ser det ut til å bli.

Og så var det dette med "hard vs. soft" Brexit. Regjeringen i London har lenge kjørt frem en hard løsning. "Vi kan ikke godta fri bevegelse av personer og vi kan ikke godta EU-domstolen eller "diktat" fra andre organer. Ergo kan vi ikke delta i det indre marked". Dette kan nå, etter valget, endre seg, men det gjenstår å se. Den britiske posisjonen kan bli justert.

Mange avklaringer

Uansett står Norge og norsk industri overfor store utfordringer. Vi må definere hva som er norske interesser i dette spillet. Norsk Industri har vært klar på at EØS-avtalen ikke må svekkes som følge av Brexit. EU er og blir vårt viktigste marked og avtalen sikrer oss rettigheter og markedsadgang som er tilnærmet lik de våre europeiske konkurrenter har. Dernest har vi gitt signal om at når en ny avtale skal fremforhandles mellom Norge og Storbritannia må målet være å få til en ordning som gir vilkår som ligger så nært som mulig de vi i dag har gjennom EØS. Om dette er mulig er det imidlertid alt for tidlig å si noe om.

Men så er det dette med en eventuell overgangsordning mellom EU og UK. Mellom mars 2019, når britene går ut av Unionen, og inntil det tidspunktet de får etablert en ny avtale med EU vil det gå tid. Da vil det trolig være behov for en mekanisme som gjør overgangen mellom det å ha Storbritannia som medlem og det å regulere forholdet på basis av en frihandelsavtale så smidig som mulig. Vil det aktualisere spørsmålet om EØS som en mellomstasjon? Og Hvordan passer Norge inn i et slikt bilde?

Og her vil snart tidspresset gjøre seg gjeldende. Skal Brexit-prosessen følge oppsatt timeplan må den være avsluttet i oktober 2018. En avtale skal ratifiseres av 27 EU-land, samt godkjennes av Europaparlamentet og det er ventet å ta om lag seks måneder. Det gir snau tid til selve forhandlingene, som uansett vil bli utfordrende for begge parter. Selv om vi er lovet løpende informasjon vil Norge måtte gjøre sine egne forberedelser på utsiden av selve prosessen. Det vil bli krevende. Vi må formulere posisjoner og gjøre de nødvendige prioriteringer som både verner om EØS og i størst mulig grad sikrer markedsadgang og samarbeid med Storbritannia. Industrien må og skal bidra til dette arbeidet. Norsk Industri iverksetter derfor til høsten et arbeid for å kartlegge bransjenes behov og vil med det som grunnlag gi våre innspill til myndighetene.