Norsk Industri

Innhold

Holdt foredrag på innspillsmøte om klyngepolitikken

Aktuelt, Nyhet, Forskning og innovasjon

Publisert

8. desember holdt direktør Knut E. Sunde foredrag om klyngepolitikk på et arrangement i regi av Norwegian Innovation Clusters. Her kan du lese hans innspill.

Industrien innser at Norge er et høykostland. Med kronekursfallet er vi litt mindre dyre, men fortsatt må lønnsoppgjørene holdes under kontroll i årene fremover. Vi ønsker en industri som blir enda mer innovativ og ligger i teten på teknologi, for å vinne kampen internasjonalt. For å få til det trengs en bred palett fra myndighetene, inklusiv forutsigbarhet og gode rammebetingelser. De mest spissete tiltakene inn mot innovasjon som næringsrettet FOU, katapulter, Skattefunn, miljøteknologiordningen, Enovas virkemidler mm må alle være godt dimensjonerte og bidra. Endringer i skattesystemet som nedtrapping og fjerning av maskinskatten, er viktig også for teknologisk utvikling, ettersom mange industribedrifter tar sprang teknologisk ved ny maskinpark.

Men så til klyngesatsingen, som er dagens tema. Norsk Industri er i seg selv en klynge. Og vi har 16 bransjer med egne bransjestyrer hvor 5-7 toppledere sitter i bransjestyre, møtes 4-7 ganger i året og ved den tidsbruken og medlemsmøter og prosjekter utøver klyngesatsing. Så selv om Erna Solberg er klyngesatsingens mor og Torger Reve klyngesatsingens far, så etablerte forgjengerne til Norsk Industri seg for over 100 år siden – klyngetenkingen er ikke helt ny.

Ettersom vi nå har Arena, NCE, GCE og etter hvert Katapulter, vil jeg dvele litt ved en klynge jeg kjenner best – den maritime.

Hvert år i november arrangerer vi Verftskonferansen i Ålesund. Der kommer den maritime klyngen, også med vesentlig regional forankring i Møre og Romsdal. Der kommer rederier, verft, skipsutstyr og skipskonsulenter. Over tid er det svært mange som går igjen på denne møteplassen, men det fascinerende med denne er at folk ofte har byttet jobb siden sist. Og folk bytter jobb internt i klynga. Dette roterer ideer og holdninger internt i klynga, og slikt kommer det mye nytt samarbeid og mye kreativitet ut av. Og mye tillit, ettersom man får flere kontakter andre steder i verdikjeden som forstår andre ledd. Tillit skives som kjent likt forlengs og baklengs – og slikt er viktig for gode relasjoner.

Om evaluering av klynger i dag har jeg kun hørt om verdi for bedriftene. Jeg har ikke hørt noe om verdi for den enkelte ansatte. Selvsagt er det verdifullt for ansatte at det er en klynge i samme bo- og arbeidsregion – det betyr et sikkerhetsnett mht nedbemanning ettersom det da er relevant jobb i nærområdet. Bransjekompetanse og forståelse for klyngas mange aktører er viktig å ha med seg i ny jobb. Slike effekter er undervurdert – og berøres aldri i evalueringer. Akkurat som dynamiske effekter ikke akkurat stod i høysetet da Ocean Space Senter nylig ble vurdert. Det finnes faktisk positive effekter utover dem evaluator klarer å regne på!

Digitaliseringen slår innover næringslivet – og også industrien. En horisontal trend. Bransjene treffes ulikt – noen mørbankes, andre treffes lettere. Mange seminarer prater mest buzz om dette, men min erfaring at industriens ledere pga digitalisering nå ser mer utover egen bransje for å finne inspirasjon mht hvordan de treffes. Det betyr ikke at nødvendigvis at de vil høre om bankene som treffes hardt eller frisørene som kanskje treffes lite, men annen industri og tjenesteytende i nærsonen rundt industrien er svært relevant. Derfor arrangerer vi nå Industri Futurum årlig, hvor det for to uker siden var 1075 deltakere over to dager på Gardermoen. Der hadde vi både bransjetreff og tverrgående møteplasser om digitalisering mm, slik at alle kunne mingle til og fra og hente inspirasjon, med felles pauser. Dette vil vi gjenta, for vi tar utgangspunkt i at våre toppledere helst vil treffe egne i samme industribransje, parallelt med at man har mulighet til å hente inspirasjon mer "på tvers".

Og så har vi fått katapulter som nytt næringspolitisk tiltak. Vi føler oss litt som "faddere" for katapultene. Og bare at det var hele 38 søknader til de to første, viser suksessen. Vi tror selve prosessen rundt de mange gode søknadene viser at det er mye spennende på gang. Og de to katapultene har til de grader vist at katapulter er mer enn bare testsentre. De to miljøene som vant var Raufoss med base i vareproduserende industri og Sørlandet med base i prosessindustri. Men begge miljøene har nasjonale ambisjoner og klare koblinger til Sintef (som jo er involvert i nær sagt alle klÿnger i Norge), NTNU (som utdanner morgendagens siv ing), universiteter og fagskoler. Vi er spent på fortsettelsen. Ettersom Stortinget nå har vedtatt 100 millioner til katapulter for 2018, er det vel plass for to-tre, kanskje fire nye katapulter innen sommeren. Vi forventer uansett at Innovasjon Norge og Forskningsrådet med sine mange ordninger bidrar til at katapultene får en flying start, da katapultene på mange måter er en fin videreutvikling av våre beste klynger.

Norsk Industri hyller klyngene. Men vi er et lite land. Det er ikke opplagt at staten skal understøtte stadig flere klynger. Evalueringen vi hørte om i dag indikerte at klyngesatsingen har gitt resultater, særlig i form av at bedriftene i klyngene samarbeider mer. Det er bra, men heller ikke overraskende. Viktigere er det at klyngesatsingen gir en merverdiskaping, særlig de første årene.

På et innspillsmøte som i dag har jeg ikke alle svarene, men jeg skal nøye meg med tre råd mht videre utvikling av klyngepolitikken:

  • Fremover bør det være mer relevant å "kryste" klyngene, dvs koble sammen dem som naturlig henger mer sammen. Vi ser jo eksempelvis hvordan teknologien og bedriftene bak offshore vind og dels nye oppdrettsanlegg i stor grad kommer fra offshore leverandørindustri
  • Fremover må digitalisering inngå i alt arbeid som gjøres i klyngene. Vi kan godt ha egne sentre for digitalisering, men uansett må katapultene og mange klynger ta dette opp i seg
  • En naturlig videreutvikling av klyngepolitikken blir dermed å stille sterkere krav, enten om spredning, inn mot utdanningssektoren e.l.

Takk for meg. Knut