Illustrasjon: Melkeveien Designkontor.
Regjeringen har lagt frem en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. I en verden der presset på naturressursene øker, er det avgjørende for miljøet at ressurser brukes effektivt. For næringslivet innebærer også en satsing på sirkulærøkonomi nye forretningsmuligheter og økt konkurransekraft.
Strategien presiserer blant annet at Regjeringen vil legge til rette for økt sirkularitet i norsk industri, som kan produsere lønnsomme sirkulære produkter for lavutslippssamfunnet. I dette ligger også tilrettelegging for økt utsortering, ombruk og materialgjenvinning av avfall, lønnsom bruk av resirkulerte råvarer, utvikling av sirkulære verdikjeder, samt økt digitalisering og teknologiutvikling.
> Les den nye strategien (regjeringen.no)
Den nye strategien gir en god beskrivelse av politikkområdet. Store deler av rammebetingelsene for en sirkulærøkonomi utvikles i EU, for eksempel krav til mer miljøvennlige produkter, økt resirkulering av avfall, mer ressurseffektiv industriproduksjon og rammeverk for bærekraftig finans.
– Det er avgjørende at norske myndigheter og industrien deltar aktivt ved utformingen av nye EU-regler og samarbeider godt rundt å ivareta norske interesser i det europeiske arbeidet. Norsk Industri deltar i diskusjonene gjennom våre europeiske bransjeforeninger og NHOs Brusselkontor og har god dialog med norske myndigheter om EUs initiativer innen sirkulær økonomi, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.
I strategien heter det at regjeringen vil ha god dialog med bredden av industrien om sirkulærøkonomi og bærekraftig verdiskaping. Det vil blant annet etableres et eget program som skal legge til rette for klyngesamarbeid innen sirkulærøkonomi over hele landet. Regjeringen vil også støtte opp om utvikling av økt kunnskap i industrien om materialstrømmer og utvikling av markeder for bruk av resirkulerte råvarer og biprodukter (sekundære råvarer). Norsk Industri er positive til dette.
– Samarbeid om utnyttelse av biprodukter, avfall og sidestrømmer skjer ofte med utgangspunkt i industriparker og -klynger. Tilrettelegging for samarbeid og industriell symbiose i industriparker er et viktig tiltak for sirkulærøkonomi i industrien, sier Lier-Hansen.
Norsk Industri er også positive til at regjeringen vil utvikle av en sirkulær verdikjede for batteri i Norge og at Regjeringen nå vil vurdere om det er mulig å knyte seg til eksisterende IPCEI innen batteri. Regjeringen vil også ta stilling til deltakelse i flere IPCEI. Dette er viktig for industrien og må avklares raskest mulig, slik at norske industribedrifter får dra nytte av slike samarbeid.
IPCEI står for "Important Projects of Common European Interest (IPCEI)", som er europeiske støtteprogrammer for innovative prosjekter på utvalgte industrielle områder som krever koordinert grenseoverskridende innsats. Prosjektene skal fremme investeringer i EU og på sikt styrke Europas konkurranseevne. Norge har allerede sluttet seg til EUs IPCEI-samarbeid innen hydrogenteknologi.
– Tilsvarende må Norge også bli med i IPCEI-prosjekter for batterier og andre grønne verdikjeder, der Norge har gode forutsetninger for å lykkes, mener Lier-Hansen.
Den nye strategien trekker frem offentlige innkjøp som et viktig virkemiddel for å skape et hjemmemarked for miljøvennlige og innovative produksjonsprosesser. Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser i løpet av kort tid. Norsk Industri har store forventninger til handlingsplanen og økt vektlegging av miljø ved offentlige innkjøp.
– Innovasjon og miljø må prioriteres i innkjøpspolitikken slik at norske industribedrifter som vinner leveranser til det offentlige også styrker seg i det globale teknologikappløpet mener Lier-Hansen. Offentlige innkjøp som vektlegger klima og miljø har også blitt trukket frem som et viktig virkemiddel blant annet Prosess 21s arbeid og her trengs det nå et taktskifte fra myndighetene, sier Lier-Hansen.
Regjeringen vil videreutvikle sirkulærøkonomi som et tverrgående satsningsområde i det næringsrettede virkemiddelapparatet (Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, mv.). Dette er bra. Norsk Industri etterspør imidlertid konkrete tiltak mht. risikoavlastning for utvikling og kommersialisering av nye sirkulære produkter og produksjonsprosesser. Det kan være store kostnader knyttet til utviklingsløp som tar sikte på å få til bedre ressursutnyttelse av biprodukter og avfallsstrømmer.
– Førstegangsinvesteringer i ny miljøteknologi har høye bedriftsøkonomiske kostnader. Vi trenger derfor dedikerte støtteprogrammer innen sirkulærøkonomi hos Enova, Innovasjon Norge og andre deler av virkemiddelapparatet. Satsing på sirkulærøkonomi øker behovet for nye støtteordninger som støtter opp om industriens arbeid, avslutter Stein Lier-Hansen.
> Les Norsk Industris hovedanbefalinger for en sirkulærøkonomi, i EU og Norge
