Viktig dag for havvind – avklaringer om Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima

Publisert

Illustrasjon av Utsira Nors og Sørlige Nordsjø II

Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Illustrasjon: Norsk Industri / Leveransemodeller for havvind.

9. februar kom gode havvind-nyheter fra regjeringen. – Avklaringer som dette har jeg ventet på siden arbeidet vi gjorde for Energirådet og olje- og energiministeren tilbake i 2007, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Regjeringens pressekonferanse annonserte start for fase 1 for Sørlige Nordsjø II og økt tempo for utbyggingen av flytende havvind på Utsira Nord. Begge utbyggingene er viktige for industrien fordi det gir mer kraftproduksjon og industrierfaring. Teknologiutviklingen gjennom prosjekter for flytende havvind er spesielt viktig for leverandørindustrien. Behovet for økt produksjon av fornybar kraft er det etter vinterens ekstrempriser bred enighet om. Flytende havvind fra Utsira Nord og etter hvert videre oppover kysten vil dessuten gi økte mengder kraft inn i nettet på land gjennom radialer.

Viktige punkter for Utsira Nord:

  • Norsk Industri støtter kvalitative tildelingskriterier.
  • Støtteordninger må klargjøres i praksis og teknologiutvikling og verdiskaping i Norge må bli vektlagt.
  • Flytende havvind er fleksibelt og fremtidsrettet, viktig med konkrete prosjekter nå, for oppskalering og lavere kostnader på sikt.
  • Leverandørbedriftene er ekstra opptatt av flytende havvind, da det er store markedsutsikter internasjonalt og det er betydelige norske kompetansemiljøer og leverandører som kommer fra olje/gass og maritim industri som kan videreutvikle seg mot havvindindustrien.
Skeptisk til auksjonsprinsipp

Løsningen for Sørlige Nordsjø II, med kun 1500 MW som første trinn, er en begynnelse, men er noe skuffende når hele industrien har forventet en utbygging på 3000 MW i første runde. Men det å bygge ut stegvis er jo tradisjon fra andre land og regioner. Med radialer til fastlandet, så er dette i hvert fall en start. Det kan være tidsbesparende å starte med å knytte en del av produksjonen mot Norge. Norsk Industri støtter kvalitative tildelingskriterier, og er skeptiske til et rent auksjonsprinsipp for tildelingene.

– Det er viktig at verdiskaping, sysselsetting og ringvirkninger i Norge blir maksimert, og det haster med prinsippene og klargjøringer, sier Lier-Hansen.

Det er viktig at Staten bidrar aktivt til kartlegging og konsekvensutredninger for arealene slik at total gjennomføringstid kan kortes ned. Den planlagte samarbeidsarenaen med ulike næringer og interesser må raskt på plass, slik at det blir god medvirkning fra ulike interesser.

Det er positivt at NVE får i oppdrag å utrede en videre utvikling av havnettet, i tillegg til å utrede nye områder for havvindutbygging utover Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Det må tenkes helhetlig og fremtidsrettet. Industrien trenger betydelige mengder kraft for å kutte utslipp og lage ny og enda grønnere industri. Det er et stort behov for elektrifisering for å redusere klimagassutslipp. Økt kraftproduksjon i årene fremover er dermed den viktigste løsningen, det stadfester analyser fra både Statnett og DNV.

Norge må være med

Norge bør ta en betydelig andel av den forventede utbyggingen av vindkraft i Europa, og det bør bygges 2–3 GW vindkraft årlig på norsk sokkel i årene 2030–2050. Skala er nøkkel for å få ned kostnadene, og allerede er havvind en av de billigste måtene å produsere mer kraft på (unntatt landvind og større vannkraftutbygginger).

Norsk Industri har etterspurt klargjøring av rammevilkår, virkemidler og konsesjonsprosessen for havvind, noe av dette har kommet i dag, det er bra, men vi er avhengige av at myndighetene øker farten ytterligere og setter inn nødvendige ressurser for en effektiv behandling og tilrettelegging.