Norsk Industri

Innhold

Vårt innlegg på Innspillskonferansen om revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima

Publisert

Lofoten

Foto: AdobeStock

Tirsdag 28. mai deltok direktør Knut E. Sunde på Klima- og miljødepartementets innspillskonferanse om forvaltningsplanene for havområdene. Her kan du lese hans innlegg.

Med våre 2800 medlemsbedrifter har Norsk Industri god erfaring med sameksistens mellom næringer, industrien vår forholder seg aktivt til miljøkrav og landets klimaforpliktelser. Men all industriell aktivitet som gir verdiskaping, skatteinntekter og arbeidsplasser har konsekvenser.

Forvaltningsplanene er ikke verneplaner, men skal forene miljø og økt næringsaktivitet. Ikke glem at økt aktivitet gir økt innsyn, økt datainnsikt, økt beredskap – en aktiv bruk av havområdene skal ikke være skadelig for miljøet. Norsk Industri er svært opptatt av bærekraft, og at fakta skal styre vårt engasjement. Det kravet stiller vi også til myndighetene og NGOene når vi diskuterer slikt. Så også i dag.

Norsk Industri har flere industrigrupper som bruker våre havområder og leverer teknologi dit:

  • Leverandørindustrien til olje og gass bygger ut, modifiserer og drifter installasjonene
  • Skipsindustrien ligger ved sjøkanten, lager og vedlikeholder skipene – og stadig flere norskbygde ekspedisjonsskip og fiskefartøyer med norsk teknologi kommer til å gå lenger nord
  • Oppdrettsselskaper og deres stadig bredere leverandørindustri – i planperioden på 12 år får vi oppdrettsanlegg lenger til havs og kanskje også undervanns produksjonanlegg
  • Gruver på land som styrer restmaterialer via rør ut i saltvannsdeponi – etter svært strenge prosedyrer med løpende monitorering
  • Og vi vil fremover få offshore vindkraftanlegg, offshore gruvevirksomhet, CO2-lagring og annen næringsaktivitet vi ennå ikke helt har tatt høyde for

Med solid faglig materiell som ligger til grunn for prosessen, vil jeg likevel understreke et par saker:

  • Norsk Industri mener det er viktig at all aktivitet og alle næringer i våre havområder vektes likt i forhold til risiko.
  • Fra et rent saklig synspunkt bør ikke iskanten defineres til å være en strek på kartet, men defineres til å være der den faktisk er, det vil si en dynamisk definisjon av iskanten. Med dagens overvåkingsteknologi, har vi nok av data til å vite slikt til enhver tid.
  • Rent saklig burde Lofoten og Vesterålen vært konsekvensutredet. Det gjelder prinsipielt. Så konstaterer vi at det ikke er politisk vilje til dette

Og uansett hva vi gjør i Norge, så påvirkes våre farvann betydelig av hva andre gjør:

  • Russerne leter etter og utvinner olje og gass lenger øst enn oss, med langt barskere klima– og med miljøkrav, sikkerhetsnivå og oppfølgingsregimer som i hvert fall ikke er bedre enn det vi har – viktig å ha et tett samarbeid med dem.
  • Internasjonal rederivirksomhet er det mye av i nord - viktig med godt utbygd beredskap med stor kapasitet, rekkevidde og gode kommunikasjonsmuligheter.
  • Nordøst passasjen vil kunne ta av kommersielt en dag – da vil skipstrafikken kunne øke enormt
  • Så kan jeg legge til, at når behovet for beredskap øker, skal storsamfunnet være glad vi har oljeindustrien her med god aktivitet, de stiller med store ressurser og beredskap til felles bruk, det har vi utallige eksempler på i sør

Da ønsker jeg lykke til med den politiske prosessen om forvaltningsplanene fremover.

> Les mer om arrangementet (regjeringen.no)