Innspill til Klimameldingen: klimaomstilling og industrivekst

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima

Publisert

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ved fremleggelsen av Klimaplan 2030.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ved fremleggelsen av Klimaplan 2030. Foto: Martin Lerberg Fossum / KLD

Regjeringen har lagt frem klimaplan for 2021 til 2030. Denne skal på høring i Stortinget, og Norsk Industri har skrevet høringsinnspill.

Norsk Industris mål for klimaomstilling i landbasert industri er:

  • Realisering av utslippsreduksjoner fra kjente prosjekter, tilsvarende 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030, slik at industriens utslipp reduseres med mer enn 50 prosent sammenlignet med 1990.
  • Realisere potensialet for utslippskutt innen stasjonær forbrenning.
  • Utvikling av nye innovasjonsprosjekter, som bidrar til ytterligere klimakutt, herunder etablering av karbonfangst på større industrielle punktutslipp utover det som i dag ligger inne i Langskip.
  • Omfattende utvikling og etablering av ny lavutslippsindustri i Norge frem mot 2030.
  • Den landbaserte industrien skal være karbonnøytral senest innen 2050.

Stortingsmeldingen legger opp til et skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri mht. virkemiddelbruk. CO2-avgiften trekkes frem som det viktigste virkemiddelet for ikke-kvotepliktig sektor. For kvotepliktig industri er det prismekanismer knyttet til EUs kvotehandel som primært skal utløse utslippsreduksjoner. I den nye styringsavtalen mellom Klima- og miljødepartementet og Enova prioriteres utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. For å nå utslippsmålene er det imidlertid nødvendig med en helhetlig virkemiddelpakke for klimaomstilling i både kvotepliktig- og ikke kvotepliktig industri.

Norsk Industri anbefaler derfor at Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en helhetlig virkemiddelpakke for klimaomstilling og industrivekst. En virkemiddelpakke må bidra til utslippskutt i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri. Konkret anbefales følgende virkemidler:

  • Inngåelse av en klimaavtale mellom industrien og myndighetene, med konkrete utslippsmål.
  • Enova må likebehandle støtte til reduksjon i kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp.
  • Etablering av et system for såkalte differansekontrakter, som et supplement til Enova.
  • Etablering av et eget CCS-fond, som utfyller EUs støtte- og lånefinansieringsordninger.
  • Aktiv deltagelse i Europeiske støtte- og lånefinansieringsordninger. 

I tillegg er det nødvendig at miljø og innovasjon vektlegges tyngre ved offentlige innkjøp enn i dag.

Norsk Industri deltok i videohøring i Stortinget 2. februar.

> Gå til Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 (regjeringen.no)

> Last ned vårt høringssvar