Norsk Industri

Innhold

Industrien trenger europeisk samarbeid

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima

Publisert

Les innlegget av adm. dir. Stein Lier-Hansen om europeisk kraftsamarbeid publisert på dn.no 22. februar.

Om Norge skal innlemme EØS-avtalens rettsakter som inngår i EUs tredje energimarkedspakke er nå til behandling i Stortinget. I europeisk sammenheng er Norge en stor energinasjon. Europa er Norges viktigste marked for naturgass og eksporten representerer enorme inntekter til landet vårt. Å kunne delta i dette markedet på like vilkår og spilleregler er derfor avgjørende for Norge. Og det er nettopp dette mye av tredje energimarkedspakke handler om.

Norge er også en stormakt innen produksjon av fornybar kraft. Denne kraften har gjennom generasjoner bidratt til å skape arbeidsplasser, verdier og velstand som har kommet hele folket til gode. Stortinget har bestemt at vannkraftressursene våre skal være i offentlig eie og slik komme hele folket til gode. Energimarkedspakken vil ikke endre på det. Elektrisk kraft har likevel vært en ordinær handelsvare siden Senterpartistatsråd Eivind Reiten fikk gjennomslag for energiloven og det nordiske kraftmarkedet ble etablert. Denne etableringen av kraftmarkedet i 1991 har gjort at vi fortsatt har det mest velfungerende kraftmarkedet i Europa. Det er i dette markedet kraftprisene i Norge i all hovedsak settes.

Takket være den norske kraftforedlende industrien har det vært et innenlands marked for det meste av kraften som produseres i Norge. Industrien nyter godt av god tilgang på ren kraft, kraftprodusentene nyter godt av store kunder som etterspør kraft og vi som fellesskap nyter godt av verdiene som skapes. Slik har det vært og slik vil det fortsatt bli. EUs andre energimarkedspakke som vi alt har innført i Norge har ikke hindret dette. Det vil heller ikke den tredje energimarkedspakke gjøre.

Ved innlemmelse av tredje energimarkedspakke vil Stortinget fortsatt sikre at Norge kan delta i det europeiske gassmarkedet. Alternativet er vanskelig å se konsekvensene av, men andre land som Russland og Qatar vil trolig være svært tilfreds dersom Norge mister sin særstilling ved å være en del av EUs gassmarkedssamarbeid.

Gjennom tredje energimarkedspakke vil Norge også komme tettere på EUs beslutninger som berører det europeiske kraftsamarbeidet og reguleringen for dette. Gjennom deltakelse i et byrå for samarbeid mellom energiregulatorer, ACER, vil vi med unntak av stemmerett delta på linje med EU-landene. Det er bra at regjeringen i denne sammenheng tar debatten om myndighetsoverføring på alvor, og utreder de grunnlovsrettslige spørsmålene og sikrer riktig saksgang i så måte. Men i den daglige, praktiske politikken er det ingen tvil om at deltakelse vil gi oss betydelig bedre påvirkning på og innsikt i ACERs arbeid enn det vi har i dag. For Norge som en betydelig energinasjon er dette en stor fordel. I debatten som går om energimarkedspakken blir det fra flere hold hevdet at ACER kan pålegge Norge å bygge flere utenlandskabler. Dette er feil. Det er norske politikere som har vedtatt å bygge de som er bygd eller er under bygging, og det er bare norske politikere som kan vedta eventuelt nye utenlandskabler. EU har en målsetting for flere mellomlandsforbindelser, men kan ikke pålegge land å bygge slike. Å si at ACER kan pålegge Norge å gjøre dette, er å tåkelegge debatten om utenlandskabler. Dessuten overoppfyller Norge EUs målsetting allerede.

Norges tilknytning til EUs energimarked er også nært knyttet til samarbeidet vi har med EU om å redusere klimagassutslippene. Disse to politikkområdene er gjensidig avhengige. Som medlem av kvotehandelssystemet, EU-ETS løser vi blant annet klimaforpliktelsene i industrien sammen med EU. Mister vi det samarbeidet kan det få dramatiske konsekvenser for den norske kraftintensive industrien.

EØS-avtalen har tjent Norge godt. Den har gitt industrien tilgang til de viktigste og nærmeste eksportmarkedene på like vilkår som EU-landene. Avtalen er en av de viktigste grunnene til at vi har kunnet utvikle en grønn prosessindustri og som har redusert klimagassutslippene med om lag 40 prosent siden 1990, samtidig som verdiskapingen har økt med 30-40 prosent. Dette har kommet mange lokalsamfunn over hele landet til gode i form av arbeidsplasser, store ringvirkninger og betydelig verdiskaping.

En annen forutsetning for at vår kraftforedelende industri skal være konkurransedyktig er tilgang på ren kraft. Det er det først og fremst norske politikere som styrer, for eksempel gjennom hvor mange utenlandsforbindelser de sier ja eller nei til. Vi løser det ikke med å si nei til samarbeid med et av det viktigste markedene for produktene industrien produserer.

> Les også: 7 ting du må vite om ACER (nho.no)