Norsk Industri

Innhold

Frykter karbonlekkasje – ønsker reformer

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima

Publisert

Grønn jordklode

En rekke bedrifter i EU, anført av Elkem, Alcoa og Hydro, har sammen med Eurometaux, organisasjonen for produksjon av ikke-jernholdige metaller, bedt om reformer i regelverket for indirekte kompensasjon.

Uten reformer i regelverket kan en stigende karbonpris i europeiske kvotehandel (EU ETS) føre til karbonlekkasje. Økte kostnader kan ramme viktige norske eksportprodukt som silisium, sink, nikkel og aluminium.

EU og Norge er eneste del av verden hvor kraftproduksjon har en signifikant kostnad for kullkraftverk. Kostnaden er ventet å stige fra 2020 i tråd med at tildelte kvoter trappes ned ytterligere. Dette kan føre til økt kraftpris.

Samtidig er det et globalt ønske at en større del av kraftforedlende produksjon elektrifiseres eller blir utslippsfri. Dette arbeider bedriftene med, men det tar tid å utvikle ny teknologi.

Bedriftene og Eurometaux ber Kommisjonen om å imøtekomme kravet om reformer for å unngå karbonlekkasje.

Brevet fra bedriftene er underskrevet av mange sentrale industriaktører i Europa, inkludert styreleder i Norsk Industri, Helge Aasen fra Elkem og konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro.

> Last ned brevet

En av konklusjonene i brevet knyttet til kostnader er:

"Given our electro-intensive nature, the indirect costs of the EU ETS have a major impact on production costs of non-ferrous metals. For example, for primary aluminium production, if the EU ETS carbon price increases to €30 a tonne, indirect costs will be around 20% of production costs. Even at a level of 75% compensation (Maximum level allowed by 2020 under the Guidelines) the indirect costs will exceed 5% of production costs after compensation. Similar figures can be seen for the primary production of other non-ferrous metals such as copper, nickel, silicon and zinc ..."