Foto: AdobeStock
Mandag 6. mars ble det lekket en versjon av EU-kommisjonens forslag til det som må sies å være EUs første svar på amerikanernes Inflation Reduction Act (IRA) og andre lands subsidieløp for å fremme respektivt grønt skifte og tilgang til et voksende grønt marked.
Kjernen i EUs forslag er en storsatsing på utvikling av grønn teknologi og Europas industrielle kapasitet for å sikre dette.
EU-kommisjonen konstaterer at for å nå EUs klimamål, sikre forsyningssikkerhet og egen økonomisk og politisk tåleevne ("resilience") må man legge til rette for en europeisk industribase som kan møte samfunnets behov. Bakgrunnen er krigen i Ukraina, forsynings- og energipriskrisen, usikre verdikjeder og tilgang på kritiske råvarer og andre lands subsidienivåer. Dette forutsetter en rekke grep som raskt må på plass. Det kan være ambisiøse og omfattende industristrategier, finansiering og praktisk administrativ håndtering, blant annet i forbindelse med tillatelser og konsesjoner.
Tiltakene er rettet inn mot det som er blitt kalt strategiske sektorer:
Formålet er å lage et bindende rammeverk som etablerer et "økosystem" for industriell produksjon av nullutslippsteknologier. Mye av dette har betydning for mange av Norsk Industris medlemmer.
Foruten utvikling av ny og nødvendig teknologi peker EU-kommisjonen på behovet for energieffektivisering og massiv nettutvikling over hele kontinentet.
EU-kommisjonen understreker gjentatte ganger at industriens konkurranseevne må ivaretas og avhengighet av strategisk import må reduseres. Denne koblingen har blitt klart forsterket av både Ukraina-krigen og det skjerpede forholdet mellom USA, Kina og andre. Det er en uro i EU nå som ikke har vært der tidligere og det bør også smitte over på Norge.
Rent konkret legger forslaget opp til at medlemslandene denne sommeren leverer inn energi- og klimaplaner for en grønn industrisatsing som svarer på målsettingene som er listet. Det innebærer blant annet å tilrettelegge for grønne industriparker, lage miljøer for teknologisentra, styrke finansieringsmulighetene (reviderte statsstøtteregler er ventet innom kort), samt gjøre noe med saksbehandlingstiden for nye grønne prosjekter.
I EU-kommisjonens forslag etablerer man noe som kan kalles for "Nullutslippsprosjekter" (Net zero resilience projects). Disse tar utgangspunkt i de såkalte strategiske sektorene, men skal gjennom teknologiutvikling og produksjon sørge for netto CO2-utslipp samtidig som de sikrer at en nødvendig industribase underbygger EUs strategiske mål, altså økt uavhengighet. Slike prosjekter skal få enklere tilgang til finansiering nasjonalt og via diverse fond (som Norge i svært begrenset grad har adgang til), samt et nytt godkjennelsesregime.
Alle medlemslandene må opprette et nasjonalt organ for godkjenning av nullutslippsprosjekter. Og her skal ting gå fort. Prosjekter med mer enn 1 GW skal behandles i løpet av minimum 12 måneder. Ligger man under det er tidsfristen foreslått til 9 måneder. I noen tilfeller kan fristene overskrives, men ikke med mye. Og hvis det nasjonale organet ikke kommer med et vedtak innen rimelig tid skal tillatelsen ansees å ha blitt godkjent. Godkjente prosjekter i denne kategorien skal vurderes som å ha "status of highest national significance possible". I henhold til EU-kommisjonens forslag betyr det at prosjektenes viktighet er av så strategisk betydning at disse skal prioriteres.
For øvrig legger kommisjonsforslaget opp til solid satsing på universiteter, høyskoler, fag- og grunnleggende utdanning.
Formelt forslag legges frem 14. mars. Forslaget vil komme i form av en forordning hvilket betyr at det skal gjennomføres i medlemslandene ord for ord. Det er ukjent om reguleringen vil være EØS-relevant, men det er klart at forordningen uansett vil få innvirkning på norsk politikk.
