Norsk Industri

Innhold

EU-kommisjonen har landet "indirekte kompensasjon"

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima, Internasjonalt

Publisert

Jordkloden på gress

Illustrasjon: iStock

21. september vedtok EU-kommisjonen de nye retningslinjene for kompensasjon for indirekte karbonkostnader overveltet i kraftprisen.

– Muligheten for EU-/EØS-landene til å gi slik kompensasjon til energiintensiv industri er vurdert som en av de viktigste rammebetingelsene dette tiåret. Generelt sett ser dette lovende ut, men nå må vi utnytte det handlingsrommet reglene gi, sier adm. dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Må unngå karbonlekkasje

I EUs kvotehandelsdirektiv oppfordres det til å gi kompensasjon for ekstra karbonkostnader i energiprisen til bedrifter som er særlig utsatt for karbonlekkasje. Slik lekkasje kan lett oppstå ved at europeiske bedrifter som opererer globalt ser at tredjelands-konkurrenter ikke har tilsvarende klimaforpliktelser og -kostnader som europeiske, og med det har en betydelig konkurransefordel. Det vil kunne medføre at produksjon eller investeringer flytter ut av Europa, til skade for så vel industri, arbeid som klimaet.

Retningslinjene for indirekte kompensasjon er en presisering av den muligheten som er gitt i kvotehandelsdirektivet. Støtten kan gis i tilfeller der kraftprodusentene, som betaler for utslippskvoter, velter disse kostnadene over i kraftprisen og lar sluttbrukerne i industrien betale.

Det er dette de nye reglene skal forhindre.

Hovedpunkter i de nye retningslinjene:
  • For sektorer utsatt for reell risiko for karbonlekkasje kan man gi kompensasjon opptil 75 prosent av støtteberettigede kostnader over den kommende tiårs-perioden. Støttenivået vil ligge flatt frem til 2030.
  • Støtteberettigede sektorer er nå definert som produksjon av:
    • Klær av lær
    • Aluminium
    • 'Andre' uorganiske kjemikalier
    • Bly, sink og tinn
    • Cellulose og mekanisk masse
    • Papp og papir
    • Jern, står og ferrolegeringer
    • Raffinerte petroleumsprodukter
    • Kobber
    • Andre ikke-jernholdige produkter
    • Polyetylen
    • Støpejern
    • Glassfiber
    • Hydrogen
    • Industrigasser: hydrogen og uorganiske oksygen forbindelser av ikke-metall
  • Retningslinjene treffer likevel ikke på alle punkter. Enkelte norske bedrifter er – på tross av at de enkeltvis er utsatt for karbonlekkasje – ikke gitt status som støtteberettigede. Dette er et resultat av at retningslinjene tar utgangspunkt i data fra sektorer og ikke enkeltbedrifter.
  • Hva som er støtteberettigede kostnader beregnes ut ifra den såkalte CO2-utslippsfaktoren. Den vil variere mellom ulike geografiske markedsområder og er en funksjon av utslippsdata fra samlet energiproduksjon delt på energiproduksjon basert på fossile brensler. For Norges del vil utslippsfaktoren bli fastsatt av EFTAs Overvåkingsorgan i løpet av høsten. Retningslinjene åpner for at markedsstudier kan benyttes for å fastslå utslippsfaktoren.
  • Norge er nå definert som et eget markedsområde. I perioden 2012-2020 har vi tilhørt det nordiske området. Fra norsk side har vi protestert mot dagens vedtak da vi opplever at det nordiske markedsområdet, Norge inkludert, er tettere integrert enn noensinne og vi forventer at dette rettes opp ved senere revisjon.
  • I spesielle tilfeller der støttetaket på 75 prosent ikke gir tilstrekkelig beskyttelse for å forhindre karbonlekkasje åpner retningslinjene for en tilleggskompensasjon. Dette vil kunne gjelde enkeltbedrifter som er særlig utsatt for karbonlekkasje. Den delen av de indirekte kostnadene, som bedriftene uansett vil måtte betale, vil da kunne reduseres til 1.5% av brutto verdiskaping i året. Forutsetningen er hele tide at dette ikke skal medføre overkompensasjon.
  • Tildeling av kompensasjon bærer med seg flere forpliktelser:
    • Støttemottagere må gjennomføre og etterleve anbefalinger fra energirevisjon. Alternativt skal 30% av energiforbruket komme fra karbonfrie kilder, eller at støttemottagere investerer en betydelig andel av støtten i prosjekter som gir utslippskutt.
    • I tillegg er det omfattende krav til data, rapportering og gjennomgang fra nasjonale myndigheter.
  • Retningslinjene gjelder fra 2021-2030. Kommisjonen kan imidlertid når som helst ved behov eller senest i 2025, revidere disse.
Norsk Industri mener:

De vedtatte retningslinjene møter langt på vei de behov som norske bedrifter, myndighetene og Norsk Industri har flagget over lang tid. EU-/EØS-landene har vist og forstått at trusselen om karbonlekkasje er reell. Uten tiltak mot dette rammes ikke bare industrien, men like mye Europas tiltak mot global oppvarming. 

Med retningslinjene er rammene lagt. Regjeringen, støttet av store deler av Stortinget, må nå raskt følge opp med en nasjonal ordning som er robust, som gir bedrifter og arbeidsplasser trygghet og som gir forutsigbarhet over tid.