EU-forslag om nødtiltak for å møte skyhøye energipriser

I sin tale til den EU 14. september fokuserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen naturlig nok på krigen i Ukraina, men også på den den akutte energikrisen.

For å møte energisituasjonen foreslår EU-kommisjonen blant annet:

• 10 prosent reduksjon i generell etterspørsel av samlet kraftforbruk. Målet er indikativt.
• 5 prosent obligatorisk reduksjon i kraftetterspørselen i perioder der prisene er høyest.
• Et tak på 180 euro/MWh for markedsinntekter fra kraftproduksjon fra såkalte inframarginale teknologier som har lavere produksjonskostnader enn markedsprisen satt av gass (sol, vind, biomasse, kjernekraft og vannkraft uten magasinkapasitet).
• Etablering av et solidaritetsbidrag på 33 prosent av skattbar profitt fra fossilprodusentene (ytterligere avgrensninger er gitt i forslaget).
• Bidraget skal vies forbrukerstøtte, energieffektivisering, fornybar energi og energi/klimarelaterte tiltak for energiintensiv industri. Uten å tilsidesette statsstøttereglene skal disse inntektene kanaliseres til sluttbrukerne.

Se også: Energy prices: Commission proposes emergency market intervention to reduce bills for Europeans (ec.europa.eu)

Det er verdt å merke seg at EU-kommisjonen ikke foreslår et pristak på gass, hverken spesifikt rettet mot russisk gass eller på generelt grunnlag. Temaet vil imidlertid bli fulgt opp senere i høst.

Forslaget er heller ikke eksplisitt med hensyn til langsiktige kraftavtaler annet enn at det oppfordres til bruk av slike. I så måte skal medlemslandene utvikle og implementere støtteordninger og opprinnelsesgarantier som fremmer langsiktige avtaler. Kommisjonen gjentar vårens budskap om at medlemslandene kan iverksette prisreguleringer med visse begrensninger for små og mellomstore bedrifter.

Blir forordningen vedtatt vil den gjelde i ett år etter at den har trådt i kraft. EU-kommisjonen vil komme tilbake med forslag knyttet til visse energiselskapers likviditetsutfordringer og mer langsiktige endringer av elmarkedsdesign.

Forslaget er ikke merket "EØS-relevant" av kommisjonen. Det er uklart i hvilken grad forordningen vil gi føringer for norsk energipolitikk, men gitt Norges tette integrasjon i det europeiske kraftmarkedet vil virkninger måtte påregnes direkte eller indirekte.

Norsk Industri har ikke gått i gjennom forslaget i detalj og tar forbehold om nøyaktighet i rapporteringen.