Bedriftene trenger en bedre strømstøtteordning

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima

Publisert

Person med verneutstyr som jobber i smelteverk

Foto: Tizir Titan

Norsk Industri mener at strømstøtten til bedriftene må forlenges, forbedres og forenkles. Slik det er nå står mange norske arbeidsplasser i fare for å bli tapt fordi bedriftene ikke har råd til strømkostnadene.

Norsk Industri er daglig i kontakt med medlemsbedrifter som beskriver en tøff hverdag som følge av de høye strømprisene. Industrien har som resten av samfunnet vært vant med en spotpris på 30-35 øre i årevis, en pris som det siste året har vært svært, svært mye høyere, og også voldsomt ustabil. En bedrift som i årevis har hatt strømkostnader på 10 millioner kroner og overskudd på 20 millioner opplever nå en strømkostnad på 100 millioner i året. Da blir det dundrende underskudd om ikke man får veltet merkostnadene over til kundene. Da dette bare delvis lar seg gjennomføre i en verden hvor svært mange innsatskostnader også har blitt dyrere, er det ikke rart at industrien ønsker klarere tiltak fra myndighetene.

Norsk Industri har respekt for at en endelig løsning på galopperende og ustabile kraftpriser ikke er så lett å få på plass i et Europa preget av gassmangel og en rekke andre utfordringer i energimarkedet parallelt. EU sliter med mye av det samme og har per i dag ikke klart å enes om sterke tiltak. Derfor ønsker vi at regjeringen innfører en midlertidig løsning i påvente av en mer robust løsning på de underliggende problemene.

Se til Tyskland

På julaften varslet Tyskland at de vil gi blant annet gass-støtte til industrien i landet. Tysk industri bruker gass som norsk industri bruker strøm. Den tyske regjeringen lover at 70 prosent av industriens gassforbruk i 2021 vil tilbys til 7 cent (ca. 75 øre), resten må industrien kjøpe til spotpris. På denne måten får tysk industri bedre og mer forutsigbare rammebetingelser uten at markedet settes ut av funksjon og uten at enøk-insitamentene tas vekk. Ordningen skal være klar 1. mars og gjelde med tilbakevirkende effekt fra 1 januar.

Norsk Industri mener denne modellen er såpass gjennomtenkt at regjeringen her hjemme burde vurdere noe lignende. Den tyske regjeringen må ta opp massive lån for å finansiere denne ordningen. For Norges del havner superprofitten, som dagens kraftmarked gir, i stor grad i det offentliges hender. Vårt utgangspunkt for finansering av en ordning for industrien er dermed vesentlig annerledes.

> Les mer om den tyske ordningen (bundesregierung.de) (engelsk tekst)

Fastprisordningen er ikke bra nok

Regjeringens strategi på kort sikt er utvikling av et fastprismarked. Norsk Industri har vært åpen for at dette kunne være et relevant spor, men utviklingen i fjor høst og inn i 2023 samt tilbakemeldinger fra medlemmene er negative. Grunnene til dette er blant annet:

  • Industribedriftene vil stort sett ikke binde seg til mer enn tre år.
  • Det tilbys nå kontrakter for tre års binding for tilsynelatende drøyt 110 øre. I realiteten er de langt dyrere.
  • Profilen på kontraktene treffer ikke. De fleste bedriftene produserer ikke gjennom hele døgnet og i helgene. De får en mengde kraft til disposisjon på månedsbasis, beregnet på produksjon 24/7. Bedriftene må derfor selge tilbake den kraften de ikke benytter, det vil si om kvelden, natta og i helgene. Da er prisene lavere.
  • Tilbakemelding fra flere medlemmer er derfor at prisen i realiteten er 160-180 øre, ikke 110 øre.
  • Svært mange bedrifter får kun tilbudt 10-30 prosent av sitt forbruk fra en leverandør.

I sum mener vi derfor regjeringen må skifte spor og vurdere en ordning etter samme spor som den tyske.

Mer om saken:

> Krever titalls milliarder i strømstøtte til industrien (nrk.no 8. januar)

> Krever bedre strømstøtteordinger (Dagsrevyen 8. januar 2023) (nrk.no) 

> Politisk kvarter 9. januar: Krev straumstøtte for å hindre bedriftsdød (radio.nrk.no)

> - Bedriver selvskading (dagbladet.no 10. januar)

> Debatten 10. januar: Næringslivet krever milliarder i ekstra strømstøtte (nrk.no)