Norsk Industri

Innhold

2020 må bli industripolitikkens år

Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri

Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Foto: Norsk Industri

Regjeringen mistet trykket på industripolitikken i 2019. I 2020 må det leveres. Stein Lier-Hansen, adm. direktør i Norsk Industri med kronikk i Klassekampen mandag 6. januar 2020.

I 2017 la regjeringen fram en god Stortingsmelding om industripolitikk. Visjonen er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon. Dette skal gjøres gjennom politikk som legger til rette for forbedring, nyskaping og, ikke minst, grønn konkurransekraft. Industrien har over tid lykkes i å redusere klimagassutslippene gjennom smartere produksjon og ny teknologi. Innsatsen vil fortsette.

Industrimeldingen slo fast at morgendagens lavutslippsløsninger må finnes i samarbeid mellom myndighetene og industrien. Prosessindustrien har satt seg mål om null klimagassutslipp i 2045. Skal dette målet nås er vi avhengig av et godt partnerskap mellom industrien og myndighetene, risikoavlastning som muliggjør store investeringer og politisk forutsigbarhet.

Regjeringen har levert på saker som utfasing av maskinskatten og lavere bedriftsbeskatning. Satsingen på næringsrettet forskning er styrket og det er igangsatt en gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Men, regjeringen står på stedet hvil i viktige saker og innfører tiltak som gjør det vanskeligere å videreutvikle industri som vi trenger for det grønne skiftet. Slik kan vi ikke ha det!

Det ferskeste eksempelet finner vi i statsbudsjettet for 2020 hvor regjeringen over natten innførte en særnorsk CO2-avgift. Avgiften slår inn for bruk av gass i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri som i dag ikke har andre alternativer. Verst går det utover bedrifter som er for små til å være kvotepliktig. Disse bedriftene får en særnorsk avgift på 544 kr/tonn CO2. Dette er det dobbelte av kvoteprisen.

Jeg skal være tydelig: Det er ren risikosport at små internasjonalt konkurranseutsatte industribedrifter, som i utgangspunktet skal skjermes fra klimakvotekostnader, i stedet ilegges en CO2-pris som er dobbelt så høy. Formålet med miljøavgifter er at de skal bidra til klimaomstilling hos virksomheter som har reell mulighet til dette. Miljøavgifter må ikke brukes til å saldere statsbudsjettet. En slik politikk er dramatisk for enkeltbedrifter og setter arbeidsplasser i fare.

Også i energipolitikken opplever vi sendrektighet. Olje- og energidepartementet (OED) gjennomførte i 2018 en høring om regelendringer for såkalte opprinnelsesgarantier for kraft. Dette er en frivillig ordning der strømkunder kan kjøpe et bevis for at det ett sted i Europa produseres like mye fornybar strøm som det de kjøper. Kraftbrukere kan altså kjøpe et avlatsbrev slik at de kan fortsette å bruke fossilbasert elektrisitet samtidig som varene de produserer får et grønt stempel.

Dette er ikke bra for klimaet. Samtidig undergraver ordningen legitimiteten til grønn verdiskapning i Norge. Vi har foreslått løsninger, men til nå har ingenting skjedd. Det er avgjørende at norsk industri ikke tvinges til å kjøpe opprinnelsesgarantier på forbruk av norsk strøm som uansett er fornybar. Vi kan ikke støtte finansielle papirordninger som selger ut grønnheten i norsk kraft. Dette må det tas tak i.

For å lykkes er industrien avhengig av sikker tilgang på kraft til konkurransedyktige priser. En vesentlig og stadig økende del av kostnadene er knyttet til utbygging av kraftnettet, såkalte nettariffer. Dette er en av de viktigste rammebetingelsene for den globalt konkurranseutsatte kraftintensive industrien. Det er Statnett som fastsetter tariffen i transmisjonsnettet. De siste årene har tariffregningen for industrien økt med flere hundre millioner kroner. I tillegg er systemet for fastsettelse av tariffene veldig uforutsigbart. Dette bør være helt unødvendig. En klar tariffmodell der handlingsrommet i EØS-reglene utnyttes må på plass. OED eier Statnett. Statnett skal fastsette tariffene. Men, vi forventer eierstyring fra OED som sikrer grønn industri konkurransekraft og forutsigbarhet, innenfor de reglene som gjelder.

I industrimeldingen heter det at industrien og de ringvirkninger den skaper er av stor betydning for Norge som nasjon og for de mange lokalsamfunn over hele landet. Regjeringen vil legge til rette for vekst i både eksisterende og nye bedrifter og fremme Norge som et attraktivt lokaliseringsland for industriell aktivitet. Dette er veldig bra. Suksesskriteriet for å få til dette er handlekraft, forutsigbar virkemiddelbruk og at myndighetene finner frem til løsninger sammen med industrien. Vi er klare til å levere på grønn konkurransekraft og bærekraftig industrivekst. 2020 må bli industripolitikkens år.