Norsk Industri

Innhold

Norsk Industris ferdigvarepolitikk

Teko, Designrommet, Designindustrien

Publisert

Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdigvareindustrien omsetter for rundt 115 milliarder kroner i året, hvorav omtrent 55 milliarder går til eksport. 12. mars 2015 ble strategien for hvordan man kan utnytte denne industrien enda bedre lansert.

Norsk ferdigvareindustri har ingen naturgitte fortrinn eller skjerming. Likevel har industrien klart å bygge konkurransekraft gjennom erfaringsbasert kompetanse, design, produktegenskaper, merkevarebygging og eksportstrategier. Her ligger det en stor overføringsverdi, og mange andre bransjer kan lære mye av dette.

– Ferdigvareindustrien er en stor industrisektor i Norge, og består av mange mindre bransjer og mange bedrifter. Mange er allerede blant Norges mest kjente merkevarer internasjonalt, men samtidig er det mange små og mellomstore bedrifter som ikke har tatt slike posisjoner enda. Det ligger et stort potensiale for vekst her, sier bransjesjef for Norsk Industri møbel+interiør, Egil Sundet.

Store muligheter

Nedgangen i norsk oljeproduksjon og produktivitet viser med tydelighet at Norge har behov for en mer robust fastlandsindustri, selv om vi skal leve lenge med en viktig oljesektor i landet. Verdiskapings- og vekstmulighetene i ferdigvareindustrien er formidable, men det kreves at det satses. Dette gjelder både industrien selv, men også myndighetene.

– Våre medlemmer og vårt arbeid nå viser at det i dag finnes få satsinger i virkemiddelapparatet som treffer bedrifter som bygger konkurransekraft på design, produkt, merkevare og eksport. Slik kan det ikke fortsette, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Norsk Industri har i samarbeid med mange av våre medlemsbedrifter gjort en utredning om behov og innretning på virkemidler vi mener treffer ferdigvareindustrien godt.

Bør opprette nye programmer

Norge har et velutviklet offentlig virkemiddelapparat som tilbyr en rekke verdifulle sektorsatsinger, avanserte forskningsprogrammer og eksportfinansieringsordninger. De offentlige virkemidlene er imidlertid bare i beskjeden grad tilpasset ferdigvareindustriens kjennetegn og behov.

Norsk industri foreslår derfor at det opprettes nye programmer under virkemiddelapparatet:

  1. Design på bunnlinjen (program for design og produktutvikling): Skal styrke bedriftenes bruk av design og produktutvikling som metode for økt vekst og lønnsomhet.
  2. Merkevarelaboratoriet «Norske attraksjoner» (program for merkevarebygging): Skal hjelpe bedriftene med å utvikle sterkere merkevarer, herunder en tydeliggjøring av verdier, konkurransefortrinn og posisjon.
  3. Opp og ut (program for eksport og internasjonalisering): For bedrifter som ønsker å styrke sin internasjonalisering og eksportsatsing som et ledd i vekststrategien.
  4. 1+1= 3 (program for spisskompetanse og innovasjon): For bedrifter som vil styrke sin spisskompetanse og øke innovasjonstakten.

De fire nasjonale programmene bør tilføres 250 millioner kroner fra det offentlige over en treårsperiode. Dette er i den store sammenheng ikke mye penger, det utgjør kun 0,2 prosent av offentlig sektors satsing på forskning og utvikling og innovasjon. Men det vil ha en katalysatoreffekt ved at industriens satsing vil være omtrent tre ganger så stor som den offentlige innsatsen.

Politisk interesse

Også blant politikerne ser det ut til at denne strategien falt i smak. Tilstede på lanseringen var Øyvind Korsberg (FrP), Gunnar Gundersen (H) og Odd Omland (Ap), som konkluderte med tverrpolitisk enighet rundt temaet.