Norsk Industri

Innhold

Våre innspill til kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

Aktuelt

Publisert

Nærings- og fiskeridepartementet har bedt om bakgrunnsinformasjon i forbindelse med utarbeidelse av støtteordning for utgifter til innreisekarantene for utenlandsk arbeidskraft. Her er utdrag av våre innspill basert på spørsmål fra departementet.

Innen industrien er det verftene som bruker mest utenlandsk arbeidskraft fra tidligere Øst-Europa. Delvis fordi det ikke er mulig å få så store mengder arbeidskraft som de trenger, delvis for å ta toppene ved midlertidige behov. Vi vil anslå at noen titalls verft bruker dette, men de få største bruker nok 90 prosent av arbeidskraften. De største er verft som er rettet mot olje- og gass-prosjekter, mens de mellomstore er skipsverft. Vi vil på svært usikkert grunnlag anslå at det dreier seg om drøyt 7000 innleide fra Polen og andre land østfra som er relevante for ordningen dere har kommet opp med. Per i dag er Polen så rødt at alle må ti dager i karantene når de ankommer. Tidligere har polakker kunnet gå ut av arbeidskarantene etter test 1 eller test 2 – avhengig av hva arbeidsgiverne har lagt til grunn som standard.

Utover dette har vi flere industribedrifter som bruker utenlandsk arbeidskraft i veldig begrenset omfang. Så har vi svært mange bedrifter som trenger utenlandske serviceingeniører til preventivt vedlikehold i korte perioder og når akutte situasjoner med havari/nesten-havari oppstår. Videre har vi flere bedrifter i Østfold og Innlandet som har svensker i et felles arbeidsmarked som pendler frem og tilbake.

De største bedriftene har og skal ha bra innkvartering og systemer, med egne separerte brakker med enerom. Dette er slik Industrioverenskomsten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet tilsier.
Under karanteneperioden benytter også noen selskaper karantenehotell, både på grunn av kapasitet og for å hindre potensiell smitte inne på respektive verftsområder. Etter fullført karantene innkvarteres personellet i  brakkerigger på enerom eller de sendes offshore, på lik linje med tilreisende som har bostedsadresse i Norge.

Noen bedrifter har egen dedikert transport hele veien. Andre henter de innleide på flyplassen og tar hånd om transporten derfra. Mindre bedrifter finner ulike løsninger i biler m.m. Munnbind benyttes under transport. Dersom personell skal inn på karantenehotell, bør bedriftene ha en representant på karantenehotellet som tar imot personellet og gir dem instrukser om hvordan de skal forholde seg under oppholdet.

Dersom noen avlegger positiv Covid-19-test, gis det melding til kommunenes smittevernlege som overtar ansvaret for oppfølging av aktuell person.

Vaktmannskap, testing, annen ekstra bemanning, leie av karantenehotell ved stor pågang og i situasjoner, investering i egne brakker, innkjøp av og leveranse av mat til egen dør, ekstra informasjon og administrasjon i alle ledd. Utover dette øker selve reisekostnadene for bedriftene pga. kortere horisont, mange endringer i planlagt mobilisering og kanselleringer av mobiliseringer fra kunde, samt fortløpende endringer i forutsetninger fra myndigheter og kunder

De aller fleste øst-europeiske, midlertidige ansatte i norsk industri er innleide via innleieselskaper med lang erfaring med kunder i Norge. De fleste innleieselskapene/bemanningsbyråene er norske selskaper. En del polske arbeidstakere har slått seg ned i Norge, og disse er da fast ansatte.

Våre medlemmer tar karantenekostnadene. Når de er ankommet Norge, er det industribedriftenes ansvar, dvs. de som leier inn. I enkelte tilfeller hvor personell skal arbeide offshore ( på plattform) hos et oljeselskap og arbeidet blir gjort opp basert på medgåtte timer, kompenserer oljeselskapet noe av karantenekostnadene. Dette blir ulikt håndtert av ulike oljeselskap.

Noen av våre medlemmer tok for en stund tilbake selv initiativ til å kreve test i hjemlandet før avreise til Norge. Det ble da funnet et signifikant antall som testet positivt på korona-viruset. Disse må isoleres i hjemlandet og kan ikke reise til Norge før isolasjon er gjennomført og de har testet negativt. Flere asymptomatiske arbeidere som ville gitt utfordringer i Norge unnlot å reise. Ved ankomst Norge følges vanlig norsk regime fortrinnsvis etter §6c i Covid19-forskriften når den er relevant. Testing før ankomst Norge gjør gjeninnføring av §6c mindre risikabel. Det er karantene i Norge uansett hva som er gjort i utlandet, jf forskriften, da helsemyndighetene ikke frem til nå har tillagt industriens tiltak i utlandet noe vekt. Men bedriftenes krav om test i utlandet har skånet bedriftene (og Norge) for vesentlig importsmitte, jf vårt møte med Bent Høie og Iselin Nybø 26 oktober, der vi utdypet dette mer i detalj. Vi regner med at dette bidro til at regjeringen innførte krav om negativ test for ankomst til Norge kort tid etterpå.

Bruken av utenlandsk arbeidskraft har blitt vesentlig dyrere og er derfor noe redusert. Dette har ført til økt belastning for norske arbeidstakere. Vi vil fortsatt bruke utenlandsk arbeidskraft på en trygg måte og flere bedrifter har nå lagt godt til rette for dette. I flere tilfeller er ikke nødvendig kompetanse og know-how tilgjengelig i Norge, så flere bedrifter må finne løsninger der innleide spesialarbeidere kan jobbe innenfor rammen av gjeldende regelverk. Ettersom det nå er svært vanskelig å få polakker (og også briter) testet innen 72 timer før de ankommer Norge, er dette et nytt utviklingstrekk som vil fordyre og bremse bruken av denne typen arbeidskraft, men det vil i så fall også bremse norsk industris evne til å by på kontrakter og gjennomføre eksisterende ordremasse. Markedet er selvsagt sentralt mht bruken av utenlandsk arbeidskraft. Markedet offshore er på kort sikt volatilt, mens markedet for de store skipsverftene er krevende. Mange av bedriftenes prosjekter er helt avhengig av tilgang på utenlandsk arbeidskraft for at de skal kunne gjennomføre prosjektene. Flere påpeker stort behov for utenlandske arbeidstakere gjennom hele 2021 og inn i 2022.

Produktiviteten har dessuten falt som følge av begrensninger for hvordan bedriftene organiserer arbeidet på verftene og hvor mange som enhver tid kan jobbe der. Dette har hatt negative konsekvenser for fremdriften på prosjektene.

Lengden på arbeidsperiodene varier ut fra de driftsmessige forhold på bedriften – normal oppholdsperiode i Norge er 13 dager på/15 dager av. Ordinær arbeidsperiode for tilreisende personell på verftene er 15 -20, eller 13-15. Hos enkelte er det forsøkt etablert 4 uker på - 4 uker av eller 6 -6 rotasjon i en midlertidig periode. Ti dagers karantene må i tillegg gjennomføres før arbeidsperioden kan påbegynnes. Innleid personell må i tillegg i karantene i hjemlandet i sine friperioder. Gjennomgående er tilbakemelding at det er vanskelig å få i stand avtaler om avvikende ordninger. Bedriftene erfarer at tillitsvalgte er bekymret over HMS-utfordringer og hensynet til familieliv ved å ha lange arbeidsperioder i Norge. Vi erfarer derfor at noen bedrifter får det til og andre får det ikke til.

Vi opplever at så godt som samtlige bedrifter forsøker å legge om, men at det er store variasjoner på hvem som får i stand ny arbeidstidsordninger.

Innarbeidning- og rotasjonsordninger med frivillig pendlere krever avtale med de tillitsvalgte og/eller forbund. Selv om bedriftene ønsker å legge om ordningene møter vi gjennomgående mye lokal motstand fra tillitsvalgte. Lokale tillitsvalgte har vetorett. Norsk Industri og Fellesforbundet er i dialog ang dette temaet

Vi hadde forståelse for at endringer i Covid-19-forskriften i mars/april måtte gjennomføres uten høringer. Men slik situasjonen er blitt nå, mener vi det er rom for en kort høringsrunde eventuelt bare noen timer på et utkast. Vi har sett eksempler på endringer som er vriene å tolke, kanskje  fordi ikke alle er godt kjent med arbeidslivets rutiner og mulige utilsiktede effekter. Vi tror vi kunne påpeke elementer som hadde gjort endringer enklere å implementere uten at den ønskede effekt ble mindre. Norsk Industri har enorm pågang fra medlemmene rundt Covid-forskriften og særlig rett etter nye endringer. Dette fører til at vi må rette en rekke spørsmål skriftlig til HOD for å avklare. Mye av dette kunne vært unngått om vi kunne ha avklart ordbruken før offentliggjøring. Når dette er sagt, er vi svært tilfreds med løpende tilbakemelding fra HOD når vi har avklarende spørsmål.

Jf. over bør myndighetene søke kunnskap og erfaring fra bedrifter, bransjer og deres organisasjoner. Vi er eksempelvis ikke kjent med tilfelle av spredt smitte på norsk sokkel. Dette kan skyldes oversiktlige forhold og tilgang på offshore sykepleier 24/7. Ved behov er ofte isolasjon greit å gjennomføre. En smittebærer har selvfølgelig ingen mulighet til å bevege seg ut i et omgivende nærmiljø (havet). Det jobbes med å etablere enhetlige retningslinjer for alle installasjoner på norsk sokkel. Et nært løpende samarbeid med myndigheter er ønskelig og kan antakelig gi rom for særordninger eller unntak basert på gjensidig forståelse av hva som er helt spesielt for arbeidsmiljøet på norsk sokkel.

Vår største frykt fremover er at utviklingen i Polen - og andre sentrale land for utenlandsk arbeidskraft til norsk industri - mister kontrollen og ser seg nødt til å stenge grensene.

Norsk Industri har stort engasjement på området, med hyppige, godt besøkte teamsmøter. Vi gjør mye av informasjonssprednings- og tolkningsarbeidet. Vi driver også erfaringsoverføring bedriftene i mellom, både på forebyggende og på erfaringsoverføring om oppståtte problemer. Vår erfaring er at de fleste større bedrifter har svært gode (men kostbare) systemer. De største bedriftene har mer eller mindre utelukkende hatt Covidproblemer forbundet med ankomst – ikke ved spredning internt på verftene. Vi tror helsemyndighetene i bred forstand (HOD, Helsedirektoratet, FHI) med hell kunne vært mer søkebegjærlig og hentet inn norsk empiri fra våre beste bedrifter i sin løpende vurdering av situasjonen, særlig om det skulle bli behov for endringer.