Norsk Industri

Innhold

Oppdatert situasjonsanalyse for industrien

Aktuelt, Nyhet

Publisert

Vi har gjort en ny medlemsundersøkelse blant våre medlemmer. Norsk Industri mener at nye tiltak må rettes mot konkurranseutsatt virksomhet. Rapporten ble presentert på en pressekonferanse 24. mars.

Over 520 innspill har kommet inn på et døgn. Vi setter stor pris på tilbakemeldingene, som vi har videresendt til regjeringen.

Industrien kan per dato grovt sett tredeles slik:

  • En del har så store problemer at de har en betydelig andel permitterte og/eller vil permittere ytterligere flere innen svært kort tid
  • En del har store problemer, men er i startfasen av permitteringer, men ser det fort kan bli større problemer innen påske
  • En del har noenlunde full eller tilnærmet full produksjon, ofte ved hjelp av kreative medarbeidere og tiltak for å bistå i å holde produksjonen i gang

I første fase av koronakrisen var det naturlignok fokus på brede likviditetstiltak for hele næringslivet, ettersom krisen traff bredt. Gradvis vil tiltakene fra regjeringen og Stortinget måtte prioriteres. Vi har forståelse for at mye av tjenesteytende virksomhet i skjermet sektor på kort sikt er truffet hardest. Det er imidlertid noen dilemma. Det skjermede markedet vil komme tilbake – til norske aktører. Norsk konkurranseutsatt industri, derimot, er ikke garantert å opprettholde markedsandeler i et marked som på et tidspunkt gradvis kommer tilbake. Dessuten er industrien betydelig mer kapitalintensiv, med dyr maskinpark. Dette innebærer derfor at lønnskostnadenes andel av totalkosten er mindre i industrien. I sum betyr dette at mange industribedrifter har stor andel løpende kostnader, selv ved omfattende permitteringer. Mens deler av tjenesteytende sektor får dekket det meste av deres kostnader – lønnskostnader – ved permittering. I sum betyr alt dette at myndighetene må vurdere om videre tiltak treffer industrien i tilstrekkelig grad fremover.

Rapporten inneholder en vurdering av medlemmenes erfaring med sin bankforbindelse så langt. Tilsvarende spørsmål ble stilt for en uke siden. Flere har nå vært i kontakt med banken. Fremdeles uttrykker kun et mindretall sterke meninger. Drøyt to tredeler av bedriftene som har klar oppfatning, uttrykker tilfredshet med responsen fra bankforbindelsen, i form av avdragsutsettelse, til dels økt kassakreditt og generelt god og ofte proaktiv dialog. En tredel av bedriftene er misfornøyd med sin bankforbindelse. Av disse viser flertallet til at banken sier den ikke vet hva som ligger i statens krisepakker (d.v.s garantiordningen), og at banken vil forstå mer av konsekvensene (for banken) før kunden får svar. Flere er tydelige på at bankforbindelsen ennå ikke har svart, er uklare i sin tilbakemelding eller også er klare på at de ikke vil bidra. Som i rapporten fra sist uke, er svak kronekurs stressende for noen bedrifter med valutalån og deres forhold til banken, som da vil ha økt sikkerhet, ettersom lånet nå har økt i norske kroner.

Industrien er sterkt sammenvevet med de fleste av sektorene som defineres som samfunnskritisk, enten direkte eller indirekte. Dette er viktig å forstå når slike skal avgrenses.

Tiltak fremover kan grovt kategoriseres slik:

  1. Mer akutte, likviditetsorienterte tiltak
  2. Stoppe/oppheve politisk tiltak som hindrer naturlig og viktig drift av bedrifter som ikke direkte rammes av de kriser vi er oppe i, men som kan drive tilnærmet normalt til beste for en stor norsk verdikjede av industribedrifter og tjenesteytende bedrifter
  3. Tiltak som ikke nødvendigvis direkte kan knyttet til Covid-19, men som er nødvendig for å komme raskt i gang under og dels etter "krisen", d.v.s realisere og legge til rette for "gryteferdige prosjekter"

Tiltakene er utdypet i rapporten.

> Last ned rapporten
> Last ned presentasjonen fra pressekonferansen