Norsk Industri

Innhold

Kjære industriledere – politikken bistår nå

Aktuelt, Nyhet

Publisert

I dagens koronaverden står industriledere og ansatte på dag og natt. Noen for å redde bedriften – andre for å prøve å drive den videre.

En utvalgsundersøkelse laget av NHO 27. mars viser at 47 prosent av medlemmene i Norsk Industri har iverksatt permitteringer (mot 56 prosent av alle medlemmene i hele NHO-systemet), at 3 prosent av medlemmene i Norsk Industri har startet oppsigelser (4 prosent i NHO) og at 13 prosent av bedriftene i Norsk Industri har planer om oppsigelse (15 prosent i NHO).

Heldigvis skjer mye politisk. Og det skjer raskt og dels bra. Regjeringen har flere viktige saker de jobber med av relevans for industrien, flere saker er på vei til Stortinget og noe er vedtatt. Her følger en kort oppsummering av noen av de viktigste sakene per i dag, der vi har koblet inn siste nytt.

Likviditet

I tidlig fase, der behovet var mest rettet inn mot akutt likviditet, ble bl.a. følgende vedtak fattet – her har vi noe ny info i dag:

  • Arbeidsgiveravgift – kutt fire prosentpoeng på neste termin, egen ordning for bedrifter lengst nord. Vedtatt i Stortinget, regjeringen legger opp til at satsreduksjonen gjøres gjeldende for tredje termin (mai og juni) som har opprinnelig forfall 15. juli . Her vil man komme tilbake til detaljene i Revidert i mai, da det kan bli nødvendig med betalingsutsettelse også for tredje termin - så Skatteetaten kan gjøre alt ferdig.
  • Arbeidsgiveravgift med forfall 15. mai utsettes. Vedtatt i Stortinget. Regjeringen bekrefter at innbetaling av arbeidsgiveravgift for annen termin (mars og april) med opprinnelig forfall 15 mai utsettes til 15. august.
  • Forskuddsskatt selskaper med forfall 15. april utsettes.
  • Underskudd i 2020 kan tilbakeføres mot overskudd i 2019 og 2018.
  • Utsettelse av betaling av formuesskatt.
  • Avdragsfrihet skal gis i virkemiddelapparatet.
  • Arbeidsgiverperiode sykepenger korona fra 16 til 3 dager

I tillegg kom vedtak om arbeidsgiverperiode permitteringer fra 15 til 2 dager. Her ble det litt uklare beskjeder en stund, før vedtakene endelig trådde i kraft f.o.m. 20. mars, dvs. da med umiddelbar virkning.

Vedtatt/foreslått/varslet

I dag har flere saker blitt hhv. vedtatt, foreslått for Stortinget og varslet. Kort er det følgende:

Foreslått for Stortinget 27. mars: Kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt under coronakrisen. En viktig kontantstøtte direkte til de bedriftene som har blitt truffet hardest.

> Les mer her

Statlig lånegarantiordning for nye banklån, til små og mellomstore bedrifter (maks 250 ansatte, men også mange andre begrensninger), maxramme totalt på 50 milliarder kroner. Denne er nå vedtatt gjeldende fra 27. mars. Skal administreres av GIEK, med et tapsfond på 10 milliarder kroner. Nå har bankene, på visse premisser, adgang til å la staten ta 90 prosent av ansvaret for nye lån. Det vil bedre mulighetene for lån i bankene. I Norsk Industris undersøkelse av 24. mars var det mange medlemmer som meldte at bankene nølte fordi de ikke visste hvordan regjeringens garantiramme var å forstå. I dag har bankene fått klarhet i dette.

> Les mer her (regjeringen.no)

Jf. ovennevnte, så arbeider regjeringen allerede nå med en utvidelse av ordningen for å kunne treffe større bedrifter enn dem som i dag er avgrenset av ordningen. Regjeringen planlegger å ha dette klart til oversendelse til Stortinget neste uke. Dette er svært bra, da mange ordninger til nå har vært SMB-orienterte. Statens Obligasjonsfond gjenopprettes, 50 milliarder kroner – dette er primært relevant for å roe ned markedet, men også for bruk av de største bedriftene, mandatet ble fastsatt 27. mars.

> Les mer her (regjeringen.no)

Lokale innreiseregler
Etter sterkt påtrykk fra Norsk Industri, jobbes det i høyt tempo i regjeringen med relevante tiltak for å hindre kommunene fra å sperre egen kommune for jobbreiser fra annen kommune. Bakgrunnen er følgende, hvor vi trodde dette skulle løse seg, da regjeringen og våre fremste helsemiljøer advarte mot utviklingen.

> Les mer her

Ettersom temaet bare har blitt verre de siste dagene, jobber vi nå tett sammen med regjeringen og KS for å finne en rask løsning. Vi kommer derfor tilbake til dette snart.

Permittering
I dagens regelverk knyttet til permitteringslønnsloven, kan arbeidstaker motta dagpenger i 26 uker innenfor siste 18 måneders periode. Ved utløpet av 26 uker gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt. Norsk Industri meldte fra i analysen 24. mars at en del permitterte arbeidstakere, på grunn av oljekrisen, nærmer seg 26-ukersgrensen. I dagens situasjon vil de trolig bli oppsagt fordi arbeidsgiver ikke har mulighet til å ta dem tilbake i ordinært arbeid. Muligheten til å få nytt arbeid er liten, slik at de uansett vil måtte søke på ny om dagpenger som ordinært ledige.

I tillegg vil også en del ledige gå ut sin maksimale periode med dagpenger i perioden før 1. juli 2020. For å sikre at ingen mister inntektssikring i en svært vanskelig periode i arbeidsmarkedet, og for å hindre oppsigelser, foreslår regjeringen at perioden permitterte og ledige kan motta dagpenger forlenges frem til og med 30. juni. Dette er ikke vedtatt av Stortinget ennå, men forventes å skje innen kort tid.

Virkemiddelapparatet
Regjeringen har i dag foreslått en rekke endringer i virkemiddelapparatet, en del av dette er bra respons på våre krav fra 24. mars:

  • Norsk Industri har spilt inn forslag om økte rammer til Forskningsrådet for å bidra til å opprettholde forskningsaktiviteten i industri gjennom koronakrisen. Vi argumenterte bl.a. for økte rammer og økt fleksibilitet i ordningene, og trakk særlig frem IPN-prosjekter, SFI-ordningen og Demo2000.
  • Regjeringens krisepakke av 27. mars foreslår økte bevilgninger på 250 millioner kroner til Forskningsrådet, med formål om å opprettholde aktiviteten i næringslivet. Vår vurdering er at vårt innspill om behov foreløpig har blitt hørt. Samtidig er dette et område hvor vi forventer et voksende behov etterhvert som den første brannslukkingen med likviditetskrise er gjennomført. Da vil det være naturlig at vi kommer tilbake med krav om økte midler til FoUI, for eksempel knyttet til nevnte store industrisatsinger for å igangsette ny aktivitet.
  • Når det gjelder SkatteFUNN-ordningen, spilte vi inn at ordningen vil være svært relevant i krisen, og at vi derfor ba om at midlertidige hevinger i støtteandel og timesats ble vurdert. Videre ba vi om fremskynding av utbetaling av skattefunn-fradrag. Dette har ikke blitt imøtekommet med forslaget, men det skal innføres redusert søknadsbehandlingstid, og fleksibilitet i prosjekter med forsinkelser som følge av korona.
  • Krisepakken omfatter også 2,5 milliarder kroner til innovasjons- og etablerertilskudd hos Innovasjon Norge. Om innovasjonstilskudd sier proposisjonen følgende: "Innovasjonstilskuddet støtter utviklingsprosjekter som vil kunne skape ny aktivitet i små og mellomstore bedrifter og slik bidra til å hindre unødvendige permitteringer. Ordningen skal stimulere til at utviklingsprosjekter kan gjennomføres til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer". Norsk Industri forutsetter
    at den foreslåtte økte økonomiske rammen for innovasjonstilskudd skal fordeles gjennom eksisterende tilskuddsordninger i Innovasjon Norge, hvorav flere har høy industrideltakelse i dag.  Her vil det etter Norsk Industris vurdering ligge gode muligheter for bedriftene til å søke om tilskudd til innovasjons- og omstillingsprosjekter i koronakrisen – som et alternativ til permitteringer. Dette er et behov som Norsk Industri løftet frem i sin analyse fra 24. mars.

Kritisk samfunnsfunksjon
Industrien er sterkt sammenvevet med de fleste av sektorene som defineres som samfunnskritisk, enten direkte eller indirekte. Dette er viktig å forstå når slike skal avgrenses. Norsk Industri bistår bedriftene i disse spørsmålene.

> Les mer om hva slik status innebærer

Mer informasjon

På vår korona-side finner du mange viktige store og små industrielle saker. Dette var bare noen. NHO har ellers gjennom krisen laget en god samleside.

Avslutningsvis

Både i regjeringen og på Stortinget arbeides det med nye initiativ for å dempe effekten av koronaviruset. Dette gjøres også i andre land. Norsk Industri følger arbeidet og jobber proaktivt med myndighetene for å sikre best mulige tiltak som kan støtte industrien i krisen og styrke industrien etter kriseperioden. Flere av våre mange forslag til tiltak i våre fem korona-analyser er fremdeles til vurdering. Og vi vil komme med mer i tiden fremover.