Norsk Industri

Innhold

Karantenesaken og Norsk Industris rolle

Aktuelt, Nyhet

Publisert

Les Norsk Industris redegjørelse av karantenesaken og vår rolle i denne.

Norsk Industri har i hele perioden med koronapandemien hatt et sterk HMS-engasjement, der en tydelig målsetting har vært å etterleve gjeldende smittevernregelverk, vel vitende om at utbrudd på industribedrifter kunne fått store konsekvenser. Vår vakttelefon har kokt til tider, ettersom de mange titalls endringene i forskriften har kommet. Vi har hatt svært mange Teams-møter med medlemmer hvor gjeldende regelverk har vært tolket og forklart. Våre fremste industribedrifter har stilt opp og delt erfaringer med hvilke rutiner de har og hvordan de praktiserer dette og erfaringene så langt. Vi er selvsagt godt kjent med industriens eneste smitteutbrudd hos Havyard i Hyllestad, hvor verftet måtte stenges i tre uker. Havyard har prisverdig stilt opp på Teamsmøte arrangert av Norsk Industri kort tid etterpå og gitt uvurderlig erfaringsoverføring til annen industri om hva de har lært. Dette har vært høyt verdsatt, da frykten for spredning på flere arbeidsplasser er reell.

-------

Norsk Industri har hele tiden søkt å finne praktiske løsninger med strenge smittevernregler i en vrien tid der veldig mye aktivitet stoppet opp i Norge. Vi har hatt god dialog med myndighetene om hvordan dette best kunne gjøres.

-------

Covid-19-forskriften er vedtatt med hjemmel i blant annet smittevernloven. Det er offentlige organer, herunder regjeringen, som har myndighet og ansvar for å vedta forskrifter innenfor det handlingsrommet norsk lovgivning gir. Regjeringen har et helhetsansvar og styrer arbeidet med pandemien, på basis av blant annet helsefaglige råd fra FHI og Helsedirektoratet. Regjeringen må imidlertid foreta daglige avveiinger av ulike råd som i seg selv kan sprike, og som må avveies mot andre politiske hensyn som skjerming av barn/unge, hensyn til arbeidsplasser mm.

-------

I mai/juni var smitten lav og sterkt på vei ned i Norge og Nord-Europa, og mediedebatten omhandlet hvorvidt en kunne dra på ferie til Syden og returnere til Norge uten karanteneplikt. Samfunnets største smittefokus var på Sør-Europa, selv om også Polen da var rødfarget etter de definisjonene som var i juni. Kort tid etterpå ble Polen grønt.

-------

Beslutninger må tas på basis av fakta per dato. Flere trekker en entydig linje fra drøftelsene og beslutningen i juni til problemer med importsmitte utpå høsten. Det gjør ikke FHI/Helsedirektoratet. Det kom innstramminger i regelverket utpå høsten. Det er en diskusjon å mene om disse kom for sent eller i tide, men dette bør ikke nødvendigvis kobles til situasjonen i mai/juni. Smittevernloven, som Stortinget har vedtatt - og internasjonale forpliktelser - tilsier klart at man ikke skal ha sterkere tiltak enn nødvendig.

-------

Regjeringens innstramminger 9. november har bevisst ført til langt lavere innvandring, da mindre seriøse arbeidsgivere nå ikke har råd til å sysselsette arbeidsinnvandrere som før. Norsk Industri har i møter før 9. november gitt sin tydelige støtte til de strengere kravene som så kom.

-------

Da smitten kom til Norge, fant myndighetene det formålstjenlig at ulike bransjer laget mest mulig spesifikke bransjeveiledere, der smittehensyn stod sentralt. Det finnes derfor mange smittevernstyrte bransjeveiledere i samfunnet, som dels danner basis for ulike regler for ulike bransjer. Disse er bygd opp av bransjene selv, etter felles mal, i dialog med helsemyndighetene, som i en sluttfase vurderer dem og godtar dem etter en prosess. Kritikken om at Norsk Industri som sådan skrev på en veileder, er derfor urimelig. I sluttgodkjenningen av denne, i en svært hektisk arbeidsuke i juni med nær "døgnkontinuerlig" arbeid, endte det med noen misforståelser, som få dager etter ga en prosess med endring i Covid-forskriften i stedet. Under hele koronasituasjonen har mange måttet justere seg underveis, ofte med korte frister. Vi var derfor takknemlig da regjeringen gjorde disse justeringene 22. juni.

-------

Omtalen om at "arbeidsinnvandrere skulle slippe karantene fra 22. juni", slik ble det fremstilt fra svært mange, er direkte feil. Vi ønsket kortere arbeidskarantene på strenge smittevernfaglige premisser, men hadde ikke fokus på fritidskarantene. Reglene i etterkant ble plikt for arbeidsgiver til full karantene både fritid og arbeid frem til resultat av test på dag 1 forelå noen dager etter. Bedriftene måtte selv finansiere og organisere arbeidet. Så kunne man på strenge smittevernfaglige måter jobbe ved negativ testresultat, og deretter ta ny test 2 på dag 5, med fortsatt jobb ved negativt utslag. Men uansett, arbeidsinnvandrerne måtte forbli i fritidskarantene til resultat etter test 2. De bedriftene som ikke kunne rigge opp alt dette, måtte forholde seg til ti dagers karantene for både arbeid og fritid (hvis man kommer fra et karantenepliktig land). Da denne beslutningen ble tatt i juni, kan vi ikke registrere at dette var politisk kontroversielt.

-------

Det har helt naturlig vært tett kontakt mellom partene i arbeidslivet og regjeringen i en fase hvor utviklingen har gått raskt. Partene i arbeidslivet har vært brobygger for hva som skjer i norsk næringsliv. Periodevis, når tempoet var høyt og folk i regjeringsapparatet var opptatt i interne møter hele dagen, måtte deler av vanlig korrespondanse skje per sms. Dette ble vi enige om. Norsk Industri er klar over at sms er offentlige og tilgjengelige, og har ikke noe å skjule i saken. Vi erkjenner imidlertid at flere sms burde vært skrevet annerledes. Vi tar til etterretning at dette i seg selv har vært gjenstand for mye unødig oppmerksomhet.