Norsk Industri

Innhold

Dette er status per 3. april

Aktuelt, Nyhet

Publisert

Mye har skjedd den siste uka. Her får du en oppsummering av hva Norsk Industri har jobbet med, og kommer til å jobbe videre med.

Kompensasjonsordningen

3. april kom detaljene i regjeringens kompensasjonsordning. Den treffer best de bedriftene som på kort sikt har størst omsetningsfall. Det er en delvis kompensasjon for utvalgte faste kostnader. Likevel er den et svært sterkt virkemiddel. Så vidt vi kan se, kanskje sterkere enn i noen andre europeiske land – der man ruller ut støtteordninger som enten er sterkt begrenset til småbedrifter, kun til enkelte bransjer eller som i Danmark hvor de også har lignende kompensasjonsordning, men med lavere støtte.

NHO-systemet har jobbet tett og godt sammen om ordningen. Samarbeidet vil fortsette også i fortsettelsen, for nå går denne til Stortinget, som skal vurdere den parallelt med at Finansdepartementet arbeider videre med detaljeringen. NHO sender fredag et notat hvor de støtter ordningen, men kommer også med forslag til justeringer. Ordningen skal også godtas i ESA, som kan forårsake noen endringer.

Etter planen skal det være mulig å søke på ordningen senest 17. april – for nedgangen i omsetningen i mars. Tilsvarende fremover for april og mai. Så får vi etterhvert se om den blir forlenget etter den tid. Det kommer an på hvordan Norge og verden ser ut da.

Fakta-beskrivelse av nåsituasjonen

Mandag 23. mars meldte en tredel av medlemmene i vår undersøkelse at produksjonen gikk for fullt eller nær normalt (gitt mye fravær mm.). En tredel hadde sendt ut permitteringsvarsel – og fremtiden så mørk ut. En tredel var godt i gang med permitteringer. 23. mars er nå lenge siden. Alt er verre nå.

Mandag 30. mars sjekket vi hvordan endret omsetning mars/april 2020 ville være i forhold til mars/april 2019.

  • En tredel ville ha tilnærmet uendret omsetning.
  • En tredel vil ha 1-40 prosent redusert omsetning.
  • Een tredel vil ha 41-100 prosent redusert omsetning.

De som har det best på kort sikt er mange større bedrifter, som har ordre å flyte på. De som har det verst er mange småbedrifter og bedrifter innen konsumvarer, da alle disse i normale tider har kort ordremasse – og i likhet med under finanskrisen ikke tåler at verden stopper opp. I tillegg har vi et skarpt oljeprisfall som gjør at oljeselskapene bremser kraftig på investeringene pga. egen cash flow. Når det gjelder bildelindustrien har de ingen bilindustri å levere til, for den har stoppet opp.

Onsdag 1. april kom PMI (innkjøpsindeks) for industrien. Tallene er brått nede på nivå fra finanskrisen. Både tall for endringer i ordre, sysselsetting og produksjon. Tilsvarende ser vi i andre land.

Hva skjer etter påske? Vil Norge normaliseres?

Vi håper og tror at smitteutviklingen tilsier at regjeringen i pressekonferansen 8. april legger opp til en gradvis normalisering av samfunnet. Skoler, barnehager mm. må kunne åpnes, så får man finne intelligente måter å gjøre dette på. Generelt må flere friske komme seg på jobb. Industrien har i alle fall i mellomtiden funnet smarte måter å jobbe på, med tidsskyving, større avstand, færre sammen mm., som hver for seg og i sum har tatt ned risikoen.

Det er viktig at storsamfunnet også tenker slik. Vi må bort fra "null-en-løsninger", med enten fritt frem eller hermetisk stengt. De samfunnsøkonomiske konsekvensene – og særlig konsekvensene for internasjonalt konkurranseutsatte industribedrifter – er for dramatiske med dagens situasjon.

Lokal frykt for korona har ført til mye problemer for industrien og næringslivet ved at friske folk er nektet innreise og plassert i tvungen karantene. Søndag 29. mars fikk kommunene en tydelig veileder fra regjeringen (etter sterkt påtrykk fra Norsk Industri) som de heretter skal følge for å unngå negative konsekvenser for næringslivet av eventuelle lokale smitteverntiltak. Vi ser at flere fylkesmenn aktivt følger opp kommunene, og at kommunene tilpasser seg kravet om at næringslivets reiser må fungere. Dette er viktig og bra. For friske folk må få gå på jobb. Og samfunnet kan ikke stenges ned. Industrien har så strenge HMS-tiltak at det er langt tryggere der enn ellers i samfunnet.

I forlengelsen av dette må vi nå få grenseoverganger som fungerer – også i påsken. Det er viktig å unngå forsinkelser. Dessuten må vi ha forenklinger ved grenser, havner og i terminaler. Det må åpnes for innreise for utenlandske fagarbeidere, og unødige karanteneperioder må fjernes. Staten må også sørge for at begrenset beholdning på smittevernutstyr i seg selv fører til at hemmende tiltak ikke trekker unødig ut i tid.

Økonomiske tiltak og industripolitikk fremover

Regjeringen og Stortinget har jobbet i høyt tempo med relevante tiltak. Det har kommet flere bra tiltak inn mot likviditet. Det blir uansett viktig å følge bankenes adferd fremover, og at myndighetene passer på finansmarkedet så påslagene der holdes på lavest mulig nivå, så ikke banksjefene blir for stressa.

Nå som kompensasjonsordningen snart er operativ, blir nok nåløyet for brede tiltak som treffer alle, noe mindre. Vi er likevel bekymret for arbeidskapitalen i mange bedrifter. Fremover blir nok mer spissete industrielle tiltak mer aktuelle. Vi har svært mange forslag vi jobber med parallelt nå, inn mot Stortinget og regjeringen, dels i samarbeid med andre aktører. Norsk Industri inngår eksempelvis i Maritimt Forum som 3. april lanserte forslag til regjeringen og Stortinget på vegne av maritim næring. Tilsvarende har vi inneværende uke jobbet i KonKraft rundt olje- og gassnæringen.

Vi har masse initiativer gående i ulike retninger med medlemmer innen flere bransjer, der vi går gjennom deres spesielle behov, enten det er endringer i skatt, regelverk, virkemiddelapparat eller annet som da blir utfallet. Krisen for industrien kommer til å vare lenger enn for skjermet sektor, som raskt kommer tilbake når forbrukerne beveger seg ut av hjemmene sine. Det er ingen selvfølge at internasjonalt konkurranseutsatt industri kommer tilbake etter problemer. Samtidig er industrien svært viktig for Norge. For der deler av tjenesteytende sektor har marginale ringvirkninger, har industrien gjennom sine store innkjøp fra mange norske underelevandører langt større ringvirkninger på aktiviteten i resten av landet. Dette skal vi gjøre mer tydelig i tiden fremover når vi lanserer nye forslag.