Masterstudent Alina Heidenreich (til venstre) sammen med Kjersti Kviseth fra 2025Design ser på opprevne tekstiler. Foto: Selbu Spinneri.
Teko bransjeforening i Norsk Industri har siden 2019 satt søkelyset på sikulærøkonomi i tekoindustrien. Norske tekstilprodusenter har siden 2019 arbeidet med et felles prosjekt SIRK-ULL, for gjenbruk og resirkulering av overskuddsmaterialer fra fabrikkene.
Oppriving av ulltekstiler. Foto: Selbu Spinneri.
- Vi følger prosjektet med stor interesse og de siste månedene har prosjektet gitt resultater som kan bringe bedriftene et godt stykke videre med arbeidet for å bli mer sirkulære, sier bransjesjef Kari Rømcke i Norsk Industri, Teko bransjeforening.
Første fase av prosjektet har gått ut på å identifisere miljøer rundt om i verden som har drevet med resirkulering av ull over lengre tid, hvordan dette blir gjort teknisk og praktisk.
- I dag benyttes mye av avfallet fra norsk ullvareindustri til energi. Vi har mye å lære om resirkulering av ull og prosjektdeltagerne har som mål å øke aktiviteten på dette området, sier prosjektleder Kjersti Kviseth fra 2025Design.
Italienske tekoprodusenter peker seg ut som de fremste på resirkulering og gjenbruk av ull.
- Vi har gjort prøver av merinoull i Prato, Italia, og spunnet et garn som skal prøvestrikkes. Det er blandet med nylon fordi den superwash behandlede ulla er vanskeligere å gjenvinne til nye fibre enn ubehandlet ull. Fibrene blir veldig korte når materialene rives opp og behandlingen gjør dem veldig glatte og vanskeligere å håndtere.
- Hva vil du si er den viktigste oppnåelsen/konklusjonen hittil?
- Det er et gjennombrudd for oss å ha fått til råmateriale og prøvespinning av gjenvunnet materiale til nytt garn.
- Hvor ligger de største utfordringene?
- Det er et møysommelig arbeid å identifisere aktører og prosesser for de enkelte kvaliteter og fraksjoner. Selv om vi synes vi har mye materiale, ca. 250 tonn i året, er dette lite i gjenvinningssammenheng. For å få noen til å være villig til å kjøre maskineriet i gang må vi ha en god dialog og velvilje fra alle parter. Det har vi klart å få til. Logistikk, praktisk gjennomføring i pandemitider, uten å kunne reise og være til stede har vært utfordrende. Dette blir enklere nå etter hvert som aktuelle land åpner opp igjen.
- Hva vil du si er den viktigste konklusjonen hittil?
Resirkulert ull blir testet i vevstoler hos Rødros Tweed. Foto: 2025 Design.
- Erkjennelsen er at ull ikke er like lett å gjenvinne som vi har tenkt, og som ullindustrien ofte sier: Ren ull går fint, men med en gang det er blandinger og behandlinger starter utfordringene. Det er teknisk utfordrende med fiberblandinger. Dette har også mye med økonomisk verdi å gjøre, hva som er etterspurt i et åpent marked for gjenvunnet garn. Det er også en utfordring om bedriftene tar tilbake egne materialer som garn, da må de også ha gode produkter å bruke dette til.
Dessuten må alt gjenvunnet materialet blandes med ny ull eller annen fiber for å få til et garn som holder. Dermed "vannes" andelen gjenvunnet ut. Det er en stor utfordring å finne nok kunder eller produkter å lage. En trøye med gjenvunnet materiale vil typisk kunne være 70 % gjenvunnet ull og 30 % annen fiber. Et rent ullgarn kan være 70 % ny ull og 30 % gjenvunnet. Dette har det ikke vært snakket så mye om før, at vi må produktutvikle nye nedstrøms produkter.
Resirkulert ullgarn. Foto: 2025 Design.
Den norske tekoindustrien viser et stort engasjement i SIRK-ULL-prosjektet til Teko bransjeforening. Seks bedrifter er med; Innvik, GU, Røros Tweed, Selbu spinneri, Devold og Aclima. De produserer ulike produkter, men har alle utfordringer med håndtering og kostnader knyttet til avkapp, jarekanter mm..
-Denne gjengen er helt super å samarbeide med, de er åpne for forslag og utprøvinger som har tatt ekstra lang tid siden vi startet rett før pandemien. De er motiverte til å bidra hver på sin kant for å finne løsninger som kan gavne den enkelte, gruppen og norsk industri som helhet. Med reguleringer som kommer fra EU om få år, vil det være viktig å få på plass noen løsninger som fjerner tekstiler fra restavfallskategorien, sier Kjersti Kviseth.
Teko bransjeforening har engasjert masterstudent Alina Heidenreich fra RWTH Aachen University som skal lage sin masteroppgave i tilknytning til SIRK-ULL. Temaet er: Evaluation of the feasibility and profitability of a recycling process for Norwegian wool. Arbeidet hun har utført har gitt gode resultater og det skal bli spennende å se hvordan bedriftene kan ta dette videre.
