Gjenvinning og gjenbruk av ull har høy prioritet

Aktuelt, Teko

Publisert

Produksjon av resurkulert ull

Masterstudent Alina Heidenreich (til venstre) sammen med Kjersti Kviseth fra 2025Design ser på opprevne tekstiler. Foto: Selbu Spinneri.

Teko bransjeforening i Norsk Industri har siden 2019 satt søkelyset på sikulærøkonomi i tekoindustrien. Norske tekstilprodusenter har siden 2019 arbeidet med et felles prosjekt SIRK-ULL, for gjenbruk og resirkulering av overskuddsmaterialer fra fabrikkene.

SIRK-ULL

Oppriving av ulltekstiler. Foto: Selbu Spinneri.

- Vi følger prosjektet med stor interesse og de siste månedene har prosjektet gitt resultater som kan bringe bedriftene et godt stykke videre med arbeidet for å bli mer sirkulære, sier bransjesjef Kari Rømcke i Norsk Industri, Teko bransjeforening.

Første fase av prosjektet har gått ut på å identifisere miljøer rundt om i verden som har drevet med resirkulering av ull over lengre tid, hvordan dette blir gjort teknisk og praktisk.

Kunnskapsinnhenting

- I dag benyttes mye av avfallet fra norsk ullvareindustri til energi. Vi har mye å lære om resirkulering av ull og prosjektdeltagerne har som mål å øke aktiviteten på dette området, sier prosjektleder Kjersti Kviseth fra 2025Design.

Italia og Storbritannia

Italienske tekoprodusenter peker seg ut som de fremste på resirkulering og gjenbruk av ull.

- Vi har gjort prøver av merinoull i Prato, Italia, og spunnet et garn som skal prøvestrikkes.  Det er blandet med nylon fordi den superwash behandlede ulla er vanskeligere å gjenvinne til nye fibre enn ubehandlet ull. Fibrene blir veldig korte når materialene rives opp og behandlingen gjør dem veldig glatte og vanskeligere å håndtere. 

 - Hva vil du si er den viktigste oppnåelsen/konklusjonen hittil? 

- Det er et gjennombrudd for oss å ha fått til råmateriale og prøvespinning av gjenvunnet materiale til nytt garn.

- Hvor ligger de største utfordringene?

- Det er et møysommelig arbeid å identifisere aktører og prosesser for de enkelte kvaliteter og fraksjoner. Selv om vi synes vi har mye materiale, ca. 250 tonn i året, er dette lite i gjenvinningssammenheng. For å få noen til å være villig til å kjøre maskineriet i gang må vi ha en god dialog og velvilje fra alle parter. Det har vi klart å få til. Logistikk, praktisk gjennomføring i pandemitider, uten å kunne reise og være til stede har vært utfordrende.  Dette blir enklere nå etter hvert som aktuelle land åpner opp igjen.

- Hva vil du si er den viktigste konklusjonen hittil? 

SIRK-ULL

Resirkulert ull blir testet i vevstoler hos Rødros Tweed. Foto: 2025 Design.

- Erkjennelsen er at ull ikke er like lett å gjenvinne som vi har tenkt, og som ullindustrien ofte sier: Ren ull går fint, men med en gang det er blandinger og behandlinger starter utfordringene. Det er teknisk utfordrende med fiberblandinger. Dette har også mye med økonomisk verdi å gjøre, hva som er etterspurt i et åpent marked for gjenvunnet garn. Det er også en utfordring om bedriftene tar tilbake egne materialer som garn, da må de også ha gode produkter å bruke dette til.

Dessuten må alt gjenvunnet materialet blandes med ny ull eller annen fiber for å få til et garn som holder. Dermed "vannes" andelen gjenvunnet ut. Det er en stor utfordring å finne nok kunder eller produkter å lage. En trøye med gjenvunnet materiale vil typisk kunne være 70 % gjenvunnet ull og 30 % annen fiber. Et rent ullgarn kan være 70 % ny ull og 30 % gjenvunnet.  Dette har det ikke vært snakket så mye om før, at vi må produktutvikle nye nedstrøms produkter.

SIRK-ULL

Resirkulert ullgarn. Foto: 2025 Design.

Engasjement i industrien

Den norske tekoindustrien viser et stort engasjement i SIRK-ULL-prosjektet til Teko bransjeforening. Seks bedrifter er med; Innvik, GU, Røros Tweed, Selbu spinneri, Devold og Aclima. De produserer ulike produkter, men har alle utfordringer med håndtering og kostnader knyttet til avkapp, jarekanter mm..

-Denne gjengen er helt super å samarbeide med, de er åpne for forslag og utprøvinger som har tatt ekstra lang tid siden vi startet rett før pandemien. De er motiverte til å bidra hver på sin kant for å finne løsninger som kan gavne den enkelte, gruppen og norsk industri som helhet. Med reguleringer som kommer fra EU om få år, vil det være viktig å få på plass noen løsninger som fjerner tekstiler fra restavfallskategorien, sier Kjersti Kviseth.

Masterstudenten

Teko bransjeforening har engasjert masterstudent Alina Heidenreich fra RWTH Aachen University som skal lage sin masteroppgave i tilknytning til SIRK-ULL. Temaet er: Evaluation of the feasibility and profitability of a recycling process for Norwegian wool. Arbeidet hun har utført har gitt gode resultater og det skal bli spennende å se hvordan bedriftene kan ta dette videre.