Norsk Industri

Innhold

Først i Norge med strikkeautomatisering

Aktuelt, Gode historier, Teko, Designrommet

Publisert

Tradisjonstunge Rauma Ullvarefabrikk er blant de første tekstilbedriftene i verden som kan produsere hele, ferdigstrikkede plagg med flerfargede mønster. – Målet er å gjøre maskinstrikk lønnsomt i Norge, sier daglig leder Arnstein Digernes.

HELSTRIKK. Med sin nye 3D-strikkemaskin håper Rauma Ullvarefabrikk å gjøre maskinstrikk lønnsomt i Norge. Foto: Rauma Ullvarefabrikk

På det lille tettstedet Veblungsnes i Romsdal, i fabrikklokalene til Rauma Ullvarefabrikk, finner vi en aldri så liten verdensnyhet. Skjønt, liten er en underdrivelse. Her står nemlig den mer enn ett tonn tunge 3D-strikkemaskinen Shima Seiki Mach2x. Med sine fire nålsenger gjør den noe ingen andre strikkemaskiner klarer, nemlig å strikke hele, flerfargede plagg med mønster.

– Tidligere måtte vi sammenføye plaggene manuelt. Det var et tungt og tidkrevende arbeid, og det gjorde det vanskelig med lønnsom produksjon av maskinstrikkede plagg med tradisjonelle mønster i Norge. Nå har vi plutselig fått en mulighet for firedobling i produktiviteten per ansatt, forteller Digernes.

– Tradisjonsplagg bør strikkes i Norge

Foruten Rauma Ullvarefabrikk er det én italiensk og én engelsk tekstilprodusent som har anskaffet strikkemaskinen. For tiden strikker maskinen på Veblungsnes både Marius- og Varde-gensere for harde livet. Etter hvert skal den også få bryne seg på plagg med Setesdal-, Fana- og Islender-mønster.

– Et av produktene Norge er mest kjent for er tradisjonsstrikken vår. Vi er av den oppfatning at norske tradisjonsstrikkeplagg bør produseres i Norge, med norske råvarer, og ikke for eksempel i Kina. Derfor er det så viktig at vi nå kan gjøre dette på en lønnsom måte, selv med norske lønninger, sier Digernes.

TRADISJON. Varde-genseren er blant plaggene som lages av den nye strikkemaskinen på Veblungsnes. Foto: Rauma Ullvarefabrikk

Må være teknologileder

Kari Rømcke, bransjeleder i bransjeforeningen Teko, mener ny strikketeknologi gir nye og uante muligheter og kan gi norsk tekstilbransje et skikkelig løft.

– Dette er et spennende eksempel på hvordan norsk tekstilindustri blir digitalisert. For å klare oss i konkurranse med lavkostland må vi satse på teknologi og innovasjon. Samtidig må vi ligge helt i forgrunnen på kvalitet og design, sier hun.

– Ikke bare å trykke på en knapp

Selv om strikkemaskinen som står på Veblungsnes er ny, er anskaffelsen et resultat av et mangeårig utviklingssamarbeid mellom Rauma Ullvarefabrikk og Shima Seiki. De siste 15 årene har Arnstein Digernes og hans kolleger gjort mange forsøk på å kombinere helplaggteknologi med flerfarget mønsterstrikk og kardegarn for å oppnå lette, funksjonelle plagg i tråd med det beste i norsk strikketradisjon.

– Dette er en krevende teknologi hvor det ikke bare er å trykke på en knapp og så kommer det ut ferdigstrikkede plagg. Den setter store krav til kompetanse både når det gjelder programmering, betjening av maskinen og ikke minst vedlikehold, sier Digernes.

Maskinen stiller også strenge krav til garnkvaliteten

– Igjen har vi fått bekreftet hvor viktig det er å ha full kontroll på råvarene, altså ullen. Vi har i mange år jobbet med Nortura og datterselskapet Norilia for å få utsortert den beste lamullen til vårt eget spinneri, der vi kan gjøre de nødvendige tilpasningene. Norsk ull er kjent for god elastisitet og spenst, noe som gir lette og luftige plagg som ikke siger, sier Digernes.

Og legger til:

– Med norsk ull og alle prosesser utført i Norge blir disse plaggene blant et fåtall produkter som med rette kan betegnes som 100 prosent norske.

DIGITALISERING. Norske ferdigvareprodusenter må satse på teknologi for å øke konkurransekraften, mener bransjeleder Kari Rømcke i Teko, for anledningen iført Varde-genser. Foto: Norsk Industri

Bygget fabrikk i nedgangstider

Fra midten av 1800-tallet spratt det opp veverier og spinnerier over store deler av landet, men etter andre verdenskrig gikk industrien inn i en langvarig nedgangsperiode. Innen 70-tallet var mesteparten av norsk tekstilproduksjon lagt ned eller flyttet til lavkostland. Én av produsentene som ble igjen var Rauma Ullvarefabrikk.

– Lokalsamfunnet vårt er lite og avhengig av arbeidsplasser. I tillegg hadde vi et nært samarbeid med en lojal kundekrets, deriblant de norske husflidsutsalg. Derfor bestemte vi oss allerede på 70-tallet for å forbli norske. Takket være datidens mer dynamiske skatteordninger kunne vi i løpet av noen år sette av kapital til å bygge en moderne fabrikk med nye maskiner, forteller Digernes.

Kontaktpersoner:
  • Rauma Ull, daglig leder Arnstein Digernes, mobil 90 74 24 75
  • Teko, bransjesjef Kari Rømcke, mobil 41 50 66 57

Denne artikkelen er skrevet av Pressenytt for bransjeorganisasjonen Teko. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.