Norsk Industri

Innhold

Hva skal vi leve av «etter oljen»?

Aktuelt, Nyhet

Publisert

Adm. dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Adm. dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Les adm. dir. Stein Lier-Hansens kronikk som sto på trykk i VG søndag 14. oktober.

På tross av at Norge kommer til å være en olje- og gassnasjon i mange tiår fremover, pågår det en debatt om hva vi skal leve av «etter oljen». Vi bør ha konstant oppmerksomhet på hvor lønnsomme arbeidsplasser kan skapes. Det er som kjent arbeid og verdiskaping som er selve forutsetningen for velferdsstaten. Da må vi stelle oss slik at verdiskapingens kår er minst like gode i Norge som i sammenlignbare land.

Mye tyder på at særlig tre næringer kommer til å bli enda viktigere i fremtiden.

  • Den ene er eksportindustrien i sine ulike former, som allerede i dag eksporterer for nesten like store verdier som salget av olje og gass.
  • Den andre er havbruk, som «alle» tror kommer til å femdoble seg i verdi på få år.
  • Den tredje næringen med stort potensiale for vekst, er natur- og kulturbasert kvalitetsturisme. På verdensbasis er denne næringen blant de aller raskest voksende.

De omtalte næringene har det felles at de alle er eksponert for sterk, internasjonal konkurranse. Eksportindustrien må vinne kontrakter globalt, havbruksnæringen må selge sin fisk på internasjonale markeder. Og turistene? Vel, de trenger ikke velge seg Norge for å oppleve frisk luft, ren natur og storslåtte attraksjoner. Det er mange muligheter. Ingen trenger å velge Norge eller norske produkter hvis vi ikke er konkurransedyktige på pris og kvalitet.

Saken er den, at hvis vi vil gjøre de nevnte næringene til vinnere, til beste for oss alle, så er det en ting vi må unngå: Særnorske skatter og avgifter.

Prosessindustrien tåler for eksempel ikke høyere nettleie eller strømpriser som vokser på grunn av uforstandig forvaltning av vannkraftressursene våre. Denne industrien tåler i lengden heller ikke at de såkalte «opprinnelsesgarantiene» får gripe om seg.

I år tjener kraftbransjen om lag én milliard kroner på å selge luftslottet «opprinnelsesgarantier» til kunder. Det dreier seg om at man skaffer seg et stykke papir der det hevdes at strømmen kunden bruker er «ren». Det eneste rene med denne handelen, er at det dreier seg om ren humbug av typen «verden vil bedras».

Skogsindustrien er i sterk vekst. Denne industrien kan virkelig levere i henhold til Paris-avtalens klimaforpliktelser. Men for at industrien skal kunne gjøre det, må industrien tilbys positive incentiver, ikke bli møtt med trusler om økte avgifter.

Havbruksnæringen er i en tilsvarende situasjon, skattemessig. Gode tider har ført til at produsentene har tjent godt i noen år, til dels svært godt. Da kommer selvsagt noen skattekåte politikere på banen, med planer om så vel produksjonsavgift som grunnrente-beskatning. Slike forslag er det stikk motsatte av hva næringer trenger, i en tid da store investeringer - ikke minst i ny teknologi som skal hindre lakselus og andre miljøutfordringer - står for døren.

Grunnrente skal det menes noe om av et utvalg som skal produsere en NOU, Norsk Offentlig Utredning. Fellesforbundet og Norsk Industri kommer til å følge nøye med på hvordan dette arbeidet forløper. Skulle NOU-en konkludere med at næringen må påføres en særnorsk ekstraskatt, er det stor sannsynlighet for at norsk produksjon flyttes til land som tilbyr bedre betingelser. Vi er ikke alene i verden om å ha en lang kyst.

Økt moms og forslag om turistskatt er ikke med på å gjøre Norge mer attraktivt som reisemål, hverken for nordmenn eller utlendinger.

Hvis reiselivsnæringen skal ta den plassen den ønsker som en ledende fremtidsnæring, må produktivitet og verdiskaping settes først. Gjennom utvikling av opplevelsesprodukter av høy kvalitet, mattilbud i verdensklasse og et høyt servicenivå, kan satsing på kvalitetsturisme ha et potensial for fremtiden. Reiselivsprodukter av høy kvalitet krever kompetanse og aktører som ønsker og kan operere seriøst. Da er det viktig at rammebetingelsene er forutsigbare og at de lover og forskrifter som næringen er omfattet av, har en innretning som muliggjør god og seriøs drift over tid.

Økt moms og forslag om turistskatt er ikke med på å gjøre Norge mer attraktivt som reisemål, hverken for nordmenn eller utlendinger. Og det er direkte meningsløst at Finansdepartementet nå har gjennomført en forskriftsendring som innebærer at det skal skattes og betales feriepenger av tips. For det første er det administrativt tungvint og byråkratisk. For det annet må det være slik at serveringspersonale og andre som mottar tips, lever av en anstendig lønn, ikke av milde gaver fra mer eller mindre fornøyde kunder.

Vi må bygge fremtidsnæringene, og vi trenger de beste hodene. Vi trenger de gode rammevilkårene som gjør at bedrifter og enkeltpersoner våger å satse, våger å investere, også i sine ansatte. Vi forventer at det politiske Norge ser sammenhengen mellom verdiskaping og velferd. Særnorske skatteløsninger og urimelige avgifter truer grunnlaget for verdiskapingen og dermed vår fremtidige velferd!