Lokale forhandlinger – hva bør resultatet bli?

Aktuelt, Nyhet, Tariffoppgjøret

Publisert

Forhandlingsbord

Illustrasjonsfoto: AdobeStock.

Når sentrale tarifforhandlinger er i havn og vedtatt, er det tid for lokale lønnsforhandlinger i bedrifter som er tariffbundne. Her finner du noen konkrete tips for å lykkes med forhandlingene.

Etter at oppgjøret er formelt vedtatt skal det for flere andre overenskomster gjennomføres tarifforhandlinger. Bedrifter som er bundet av andre tariffavtaler enn Industrioverenskomsten, kan følge med på NHOs forhandlingskalender for å se når de enkelte tariffavtalene skal forhandles.

Protokoller fra de ulike tarifforhandlingene legges ut fortløpende på denne siden (Norsk Industris tariffavtaler).

Mange lurer på hva resultatet bør bli, og noen gruer seg fordi de er usikre på hvordan prosessen skal gjennomføres. Her følger noen konkrete tips fra Norsk Industris advokater – les og bli bedre rustet til lokale lønnsforhandlinger!

De fire kriterier

De fleste overenskomster har fire kriterier som det skal forhandles med utgangspunkt i. Vær likevel klar over at noen tariffavtaler har hhv. tre eller fem kriterier. Les derfor overenskomstens bestemmelser om lokale forhandlinger grundig før du går i gang med lønnsforhandlingene i din bedrift.

De fire kriterier er:

  • bedriftens økonomi
  • bedriftens konkurranseevne
  • bedriftens produktivitet
  • bedriftens fremtidsutsikter

Både krav fra fagforeningen og tilbud som bedriften gir skal kunne begrunnes ut fra de nevnte kriterier. Dersom du opplever at fagforeningen stiller urimelige krav i lønnsforhandlingene, kan du be de tillitsvalgte om å begrunne kravet i henhold til de fire kriterier.

Rammen – hva er det, og hva slags betydning har den?

I frontfagsoppgjøret 2022 mellom Norsk Industri og Fellesforbundet/Parat er det uttalt at rammen for årets lønnsoppgjør er 3,7 prosent. Noen bedrifter vil derfor oppleve å få krav fra fagforeningen om en ramme på 3,7 prosent i lokale forhandlinger. Dette er en utbredt misforståelse. Lokale forhandlinger skal alltid skje med utgangspunkt i den enkelte bedrifts situasjon. Se mer om de fire kriterier over.

Når det snakkes om en ramme på 3,7 prosent dreier det seg om en prognose for arbeidsgivers lønnskostnadsvekst i Norge. For 2022 er det anslått at lønnskostnadsveksten totalt vil bli 3,7 prosent. Rammen er med andre ord ikke en prognose for den enkelte ansattes lønnsøkning i 2022.

Rammen på 3,7 prosent inneholder disse elementene: 

Overheng

0,9 %

Resultatet av det sentrale oppgjøret

1,3 %

Glidning/lokale forhandlinger

1,5%

SUM

3,7 %

De to førstnevnte elementer i rammen er gitte størrelser, mens resultatet av glidning/lokale forhandlinger i bedriftene er forventet å bli 1,5 prosent i snitt for alle virksomheter i Norge. Noen bedrifter vil gi mer, andre vil gi mindre – men forventningen er at snittet for lokale lønnsforhandlinger/glidning vil ende på 1,5 prosent for 2022. Fasiten på hva årslønnsveksten i 2022 faktisk blir får vi først når Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sin rapport i februar 2023.

Rammen for funksjonærer

For funksjonærer som ikke er bundet av en tariffavtale som gir generelle tillegg (på 1,3 prosent) vil oversikten over rammen bli litt annerledes:

Overheng
(Overhenget for funksjonærer er litt høyere enn for operatører)

1,2 %

Glidning/lokale forhandlinger

2,5 %

SUM

3,7 %

Krav om reelle forhandlinger – hva betyr det?

Reelle forhandlinger innebærer at resultatet ikke kan være gitt på forhånd, men at det skal gjennomføres forhandlinger der fagforeningen har faktisk mulighet til å påvirke resultatet av lønnsforhandlingene. Noen bedrifter kan oppleve utfordringer med føringer fra konsernledelse og eiere, og det er da viktig å sørge for et visst handlingsrom for forhandlingene slik at disse er reelle.

Vi anbefaler bedriftene å gjennomføre et oppstartsmøte med gjennomgang av de fire kriterier. Oppstartsmøtet kan gjennomføres samlet med de ulike fagforeningene. Etter oppstartsmøtet bør det gjennomføres to eller flere møter, og det kan med fordel være litt bevegelse på begge sider. Hvis bedriften går dårlig og det ikke er grunnlag for lønnsforhøyelse, kan resultatet ende med 0. Forhandlingene kan ha vært reelle selv om resultatet blir et 0-oppgjør. Det er prosessen som er viktig.

Hva bør resultatet ende på?

Svaret er at prosessen er viktig. Resultatet skal kunne begrunnes i de fire kriterier. Norsk Industris hovedbudskap er at bedriftene fortsatt må ha en lønnsøkning i Norge som ikke svekker deres konkurranseevne med hensyn til våre handelspartnere. Ved ansvarlighet fra de lokale parter i lokale forhandlinger kan vi antakelig samlet sett nå målet om en årslønnsvekst i Norge på 3,7 prosent i 2022.

Hva hvis man ikke blir enige?

I lokale forhandlinger har bedriften styringsrett til å fastsette resultatet dersom man ikke kommer til enighet med fagforeningen. Et slikt lønnsdiktat kan skape mye misnøye, så vi anbefaler en god prosess med mulighet for å komme til enighet. Lønnsforhandlinger skjer under fredsplikt, så det er ikke adgang for de ansatte til å gå til aksjoner selv om man skulle være misfornøyd med utfallet av lønnsforhandlingene.

Et unntak gjelder bedrifter som er bundet av Industrioverenskomsten VO-delen. Her har fagforeningen anledning til å si opp lønnsavtalen med en måneds frist, og gjennomføre såkalt dagsing. Dagsing er en avtalt "gå sakte-aksjon", hvor de ansatte må være til stede 100 prosent av arbeidstiden, men hvor de yter 45 prosent arbeidsinnsats og mottar 45 prosent lønn. Dagsing kan ramme bedriften hardt, særlig i tilfeller der bedriften har leveringsforpliktelser overfor kunder. Da er det en fattig trøst at dagsing også rammer arbeidstakerne hardt på lønningsdagen.

Hvis dagsing blir et tema på din bedrift, anbefaler vi at dere tar kontakt med Norsk Industri.