Norsk Industri

Innhold

Lokale forhandlinger – hva bør resultatet bli?

Aktuelt, Nyhet, Tariffoppgjøret

Publisert

Sentrale mellomforhandlinger er i havn, og det er tid for lokale forhandlinger i tariffbundne bedrifter.

Mange lurer på hva resultatet bør bli og noen gruer seg fordi de er usikre på hvordan prosessen skal gjennomføres.

Her følger noen konkrete tips fra Norsk Industris advokater – les og bli bedre rustet til lokale lønnsforhandlinger!

De fire kriterier er: Bedriftens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter.

De fire kriterier

De fleste overenskomster har fire kriterier som det skal forhandles med utgangspunkt i. Vær likevel klar over at noen tariffavtaler har hhv tre eller fem kriterier. Les derfor overenskomstens bestemmelser om lokale forhandlinger grundig før du går i gang med lønnsforhandlingene i din bedrift.

De fire kriterier er bedriftens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter, og både krav fra fagforeningen og tilbud som bedriften gir skal kunne begrunnes ut fra de nevnte kriterier. Dersom du opplever at fagforeningen stiller urimelige krav i lønnsforhandlingene, kan du be de tillitsvalgte om å begrunne kravet iht de fire kriterier.

Rammen – hva er det og hva slags betydning har den?

I de sentrale forhandlingene mellom NHO og hhv LO/YS er det uttalt at rammen for årets lønnsoppgjør er 2,4 %. Noen bedrifter vil derfor oppleve å få krav fra fagforeningen om en ramme på 2,4 % i lokale forhandlinger. Dette er en utbredt misforståelse, da lokale forhandlinger alltid skal skje med utgangspunkt i den enkelte bedrifts situasjon. Se mer om de fire kriterier i avsnittet over.

Lokale forhandlinger skal alltid skje med utgangspunkt i den enkelte bedrifts situasjon.

Når det snakkes om en ramme på 2,4 % dreier det seg om en prognose for årslønnsveksten i Norge. For 2017 er det anslått at årslønnsveksten vil bli 2,4 %. Rammen på 2,4 % inneholder tre elementer, hhv overheng på 1,1 %, resultatet av det sentrale oppgjøret mellom NHO og LO/YS på 0,3 %, samt glidning/lokale forhandlinger på 1,0 %. Summen av de nevnte elementer er 2,4 %. De to førstnevnte elementer er gitte størrelser, mens glidning/lokale forhandlinger er forventet å bli 1,0 % i snitt. Noen bedrifter vil gi mer, andre vil gi mindre – men forventningen er at snittet for lokale lønnsforhandlinger/glidning vil ende på 1,0 % for 2017. Fasiten på hva årslønnsveksten i 2017 blir får vi svar på når TBU kommer med sin rapport i februar 2018.

Krav om reelle forhandlinger – hva betyr det?

Reelle forhandlinger innebærer at resultatet ikke kan være gitt på forhånd, men at det skal gjennomføres forhandlinger der fagforeningen har faktisk mulighet til å påvirke resultatet av lønnsforhandlingene. Noen bedrifter kan oppleve utfordringer med føringer fra konsernledelse og eiere, og det er da viktig å sørge for et visst handlingsrom for forhandlingene slik at disse er reelle.

Vi anbefaler bedriftene å gjennomføre et oppstartsmøte med gjennomgang av de fire kriterier. Oppstartsmøtet kan gjennomføres samlet med de ulike fagforeningene. Etter oppstartsmøtet bør det gjennomføres to eller flere møter, og det kan med fordel være litt bevegelse på begge sider. Hvis bedriften går dårlig og det ikke er grunnlag for lønnsforhøyelse, kan resultatet ende med 0. Forhandlingene kan ha vært reelle selv om resultatet blir et 0-oppgjør. Det er prosessen som er viktig.

Hva bør resultatet ende på?

Svaret er at prosessen er viktig. Resultatet skal kunne begrunnes i de fire kriterier. Norsk Industris hovedbudskap er at bedriftene gjerne kan gi det samme som i fjor, gitt at bedriftens situasjon er den samme som i fjor. Da vil vi antakelig samlet sett nå en årslønnsvekst i Norge på 2,4 % i 2017.

Hva hvis man ikke blir enige?

I lokale forhandlinger har bedriften styringsrett til å fastsette resultatet dersom man ikke kommer til enighet med fagforeningen. Et slikt lønnsdiktat kan skape mye misnøye, så vi anbefaler en god prosess med mulighet for å komme til enighet. Lønnsforhandlinger skjer under fredsplikt, så det er ikke adgang for de ansatte til å gå til aksjoner selv om man skulle være misfornøyd med utfallet av lønnsforhandlingene.

Et unntak gjelder bedrifter som er bundet av Industrioverenskomsten VO-delen. Her har fagforeningen anledning til å si opp lønnsavtalen med en måneds frist, og gjennomføre såkalt dagsing. Dagsing er en avtalt "gå sakte-aksjon", hvor de ansatte må være til stede 100 % av arbeidstiden, men hvor de yter 45 % arbeidsinnsats og mottar 45 % lønn. Dagsing kan ramme bedriften hardt, særlig i tilfeller der bedriften har leveringsforpliktelser overfor kunder. Da er det en fattig trøst at dagsing også rammer arbeidstakerne hardt på lønningsdagen. Hvis dagsing blir et tema på din bedrift, anbefaler vi at dere tar kontakt med Norsk Industri.

Har du spørsmål om lokale forhandlinger?

Ta kontakt med Norsk Industris advokatvakt på telefon 23088888 eller epost advokat@norskindustri.no.