Norsk Industri

Innhold

10 sannheter om Industrioverenskomsten

Aktuelt, Nyhet, Jus, Lønn og tariff, Tariffoppgjøret

Publisert

Har du noensinne lurt på hva Industrioverenskomsten egentlig innebærer? Her får du svaret!

AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM NORSK INDUSTRI/NHO OG FELLESFORUNDET/LO
(LIKELYDENDE AVTALE ER INNGÅTT MELLOM NORSK INDUSTRI/NHO OG PARAT/YS)

1. Industrioverenskomsten er en tariffavtale

Den oppfyller selvfølgelig vilkårene for å være "tariffavtale" i arbeidstvistloven. Arbeidstvistlovens regler knyttet til fredsplikt i avtaleperioden og lovlig arbeidskamp skal respekteres. Spørsmål knyttet til ulovlig arbeidskamp, og rettstvister knyttet til tariffavtalen kan bringes inn for arbeidsretten etter at tvisten først har vært forsøkt løst utenfor rettssalen.

Industrioverenskomsten er en tariffavtale mellom parter som har "innstillingsrett" i henhold til Arbeidstvistlovens § 39.

2. Industrioverenskomsten er frontfagoverenskomsten i Norge

Frontfag betyr at partene i Industrioverenskomsten går i front og angir hvilken lønnsvekst som kan tåles.

VO-delen i Industrioverenskomsten, sammen med fellesdelen, er videreføringen av Verkstedsoverenskomsten. Den ble første gang inngått for perioden 1907 til 1911, og er historisk svært viktig for utviklingen av det organiserte arbeidslivet i Norge. Som frontfagoverenskomst er den også svært viktig for den økonomiske styringen i Norge.

Begrepet "frontfag" springer ut fra at Verkstedsoverenskomsten har vært, og fortsatt er, lagt til grunn som målestokk for hvilken lønnsvekst norsk økonomi tåler. Det er alminnelig enighet blant fagøkonomer, politikere og partene i arbeidslivet om at lønnsevnen til industrien som leverer i konkurranse med internasjonale aktører må være styrende for andre arbeidstakeres lønnsutvikling. Derfor går partene i Industrioverenskomsten i front – gjennomfører sitt hovedoppgjør før de øvrige partene innenfor privat og offentlig sektor.

3. Industrioverenskomsten består av to hoveddeler

a. Hovedavtalen og
b. Tariffavtalen, som igjen består av fire særdeler med en fellesdel:
i. Fellesdelen
ii. VO-delen (tidligere Verkstedsoverenskomsten)
iii. TD
iv. Nexans
v. Teko

Alle tariffbundne bedrifter (bedrifter bundet av Industrioverenskomsten) er bundet av hovedavtalen, og fellesdelen pluss en av de fire særdelene. Før 2012 var de fire særdelene selvstendige overenskomster.

4. Hovedregelen i Industrioverenskomsten er individuell minstelønn (gjelder ikke for alle som er bundet av teko-delen). Minstelønnsavtale.

Ved inngåelse av Verkstedsoverenskomsten (nå fellesdelen/VO-delen i Industrioverenskomsten) i 1907 ble det første gang avtalt individuell minstelønn i en landsomfattende tariffavtale for arbeidere innenfor "mekaniske verksted, skipsverft og støberi" i Norge. Industrioverenskomsten omfatter imidlertid langt flere industribransjer.

5. Industrioverenskomsten skal suppleres med en lokal lønnsavtale

Dette gjelder ikke for alle som er bundet av teko-delen.

6. Industrioverenskomsten har omfattende bestemmelser knyttet til lokale forhandlinger
7. Industrioverenskomsten har en rekke bestemmelser som det ikke kan forhandles om lokalt – bare sentralt.

Disse kalles normallønnsbestemmelser.

8. Industrioverenskomsten har mange lønns- og arbeidstidsbestemmelser

I tillegg, bestemmelser om lønn og arbeidstid i sammenheng – for eksempel skiftarbeid, innarbeidingsordninger og overtid.

9. Industrioverenskomsten har også bestemmelser som bl.a. gjelder;

- kompetanseutvikling og
- velferdsordninger

10. Industrioverenskomsten har en rekke bilag

En rekke bilag gjelder for alle bedrifter/arbeidstakere som er bundet av de fire særdelene. De står umiddelbart etter fellesdelen. Og noen bilag gjelder bare for en eller flere særdeler. De står umiddelbart etter den aktuelle særdelen.