Norsk Industri

Innhold

Den uvurderlige EØS-avtalen

Aktuelt, Nyhet, Jus

Publisert

Les Stein Lier-Hansens kronikk om Norges forhold til EØS-avtalen.

Titusenvis av norske industriarbeidsplasser er avhengige av en velfungerende og respektert EØS-avtale. Siden avtalen ble undertegnet i 1994, har EØS gitt oss markedsadgang til det store EU-markedet, på linje med medlemslandene i Den europeiske union. Det er livsviktig for norsk eksportindustri at Norge slutter helhjertet opp om EØS-avtalen.

Vi er – for alle praktiske formål – økonomiske medlemmer av EU. Og bra er det! Til tross for oljeinntektene ville norsk verdiskaping – og dermed norsk velferd –vært milevis unna dagens nivå uten EØS.

Overvåkingsorganet ESA påser at ting går rett for seg mellom EU- og EFTA-landene og at alle parter – offentlige så vel som private - holder seg til det som er avtalt.

Formelt åpningsbrev

ESA har høsten 2016 formelt åpnet to viktige saker som angår Norge.

Den første er knyttet til at ESA mener at vår forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten for skips- og verftsindustrien ikke er EØS-konformt hva gjelder bestemmelsene om reise-, kost og losji. Vi bryter kort sagt prinsippet om fri bevegelse for arbeidskraft og tjenestedirektivets bestemmelser, hevder ESA.

Den andre saken gjelder det ESA mener er ulovlig statsstøtte innen havbruk, igjennom at Staten tvangsinnkrever en eksportavgift fra alle havbrukseksportører og bruker pengene man får inn blant annet til å markedsføre norsk laks overfor norske kunder; med andre ord at utenlandske konkurrenter aktivt forsøkes utestengt fra det norske markedet.

Høyesteretts rolle

Når EØS nå debatteres heftigere enn før, henger det også sammen med at Høyesterett nylig har avsagt dom mot det norske havnemonopolet. Denne saken har utløst sterke følelser, ikke minst i Norsk Transportarbeiderforbund. Følgelig er det flere i det politiske miljø som frykter EØS-uro både på Arbeiderpartiets landsmøte og LO-Kongressen til våren.
Noen hver kan frykte politiske konsekvenser av den ene eller den annen beslutning. Men denne form for føleri kan ikke tillegges betydning når det gjelder å følge opp en traktat som helt tydelig fastslår at det er "alt eller ingenting" som gjelder.

ESA –ikke á la carte

Norge kan ikke opptre som om EØS-avtalen er en "á la carte"-meny, der vi plukker det vi liker og lar resten bli. EØS er og forblir en "pakke". Sier du ja til de fire friheter, nytter det ikke å nøye seg med tre og en halv frihet.

Det opplagte svaret fra den norske regjering når det gjelder ESAs åpningsbrev til Norge, burde derfor være: "Kjære ESA, vi har lest og forstått det dere skriver. Vi har dessverre ikke i tilstrekkelig grad tatt inn over oss hva avtalen forplikter oss til i disse to sakene. Men nå har vi lest og nå har vi forstått. Vi retter opp vårt lovverk omgående".

Blir norsk lov

Det er – for å si det slik – ikke et spørsmål om EU-friheter og EU-direktiver "står over norsk lov". Realiteten er at når EU-direktiver blir tatt inn i vårt hjemlige lovverk, så blir direktivene automatisk gjeldende lov. I Norge.

Vi var alle klar over da vi inngikk EØS-avtalen at fra nå av er Norges Høyesterett ikke den øverste domstolen i saker som omfattes av avtalen, det er det EFTA-domstolen som er. Og norske departement er ikke lenger høyeste forvaltningsmyndighet på sine "EØS-relevante områder".

I NHO-familien er det uenighet med hensyn til allmenngjøring og EØS-avtalen. Våre kolleger i Byggenæringens Landsforening vil gjerne ha sitt avtaleverk allmenngjort. Dette først og fremst fordi det gjør det vanskeligere for utenlandske konkurrenter å komme inn på det norske markedet.

Ekstrakostnader

Vårt syn er det stikk motsatte: Vi vil ikke ha en kostnadsdrivende allmenngjøring tatt inn i Verkstedoverenskomsten når alle konkurrentland for lengst har skaffet seg unntak for plikten til å betale for reise, kost og losji, slik direktivet åpner for. I motsetning til BNL-bedriftene opererer ikke vi i et marked der vi kan sende ekstrakostnadene videre til kundene.

Mellom LO og NHO arbeides det for å "løse" saken mellom partene og da i forbindelse med mellomoppgjøret i 2017. Norsk Industri sier bestemt nei til dette. For det første fordi partene i arbeidslivet ikke er notifisert av ESA. Det er det den norske regjeringen som er.

Blir dyrt uansett

For det annet aksepterer vi ikke noen form for maskepi mellom LO og NHO som koster våre medlemsbedrifter penger. For det tredje vil vi ikke at mellomoppgjøret i år skal handle om noe annet enn det mellomoppgjørene alltid har handlet om, nemlig kroner og øre.

Norge må være en troverdig, langsiktig og ryddig EØS-partner. Forvirringene rundt Brexit-forhandlingene og problemene Sveits opplever fordi de ville begrense arbeidsinnvandring, viser hvor verdifull avtalen er. Regjeringen må uten unødig opphold ta de nødvendige grep og treffe de rette beslutninger for at vi rydder opp i surret vi selvforskyldt har kommet opp i. Vi som forstår betydningen av EØS-avtalen må slå ring om å være lojale mot den.

Kronikken sto på trykk i VG 5. januar.