En annerledes navlestreng

- Det er vanskelig å vite hvem man vil være, og hva man skal bli, som voksen, sier Kristine. Hun avsluttet nettopp 1. klasse ved Askim videregående skole. Det er vanskelig å velge fag og utdanning. I vinter har hun testet ut Muligheter-programmet i regi av Norsk Industri. Det er et interaktivt program som ved hjelp av filmer, animasjoner, kunnskapslabyrinter og matematiske nøtter viser bredden av muligheter som teknologi og realfag gir. Mange skoler bruker dette programmet.

I en konkurranse tilknyttet programmet ble elever utfordret til å tenke seg en oppfinnelse som vil ”redde verden”. Kristine skrev da om plusshus som produserer mer strøm enn det forbruker. Hun beskriver det som et sylinderformet hus med kjegleformet tak dekket av solceller. Huset har egne solrom og har i tillegg geotermisk oppvarming (jordvarme). Svaret var ett av utslagene som gjorde at hun var blant vinnerne av konkurransen.


Kristine og Cindy fant kabeltraseen ut fra Mallorca og over til Spanias fastland. Ingen skimter land i det fjerne – men kabelen finner veien via havets bunn!

Innblikk i en annen verden
Kristine tok med seg klassevenninnen Cindy Marlen Andersen (17) på tur. Jentene ante lite om hva som skjulte seg bak fabrikkporten på første stopp. Ved bedriften Nexans i Halden skulle ungdommene følge produksjonen av en 240 km lang sjøkabel. - Det var et mye større og omfattende anlegg enn hva vi var klar over, forteller Kristine. - Det var veldig interessant og spennende å se hvordan en industribedrift fungerer i praksis. Jeg er glad for at vi fikk være med å se hele prosessen med hvordan de lager kabler.

- Ja det var interessant å se hvordan de får det til, supplerer Cindy engasjert. - Og så fikk vi sitte ved et sånt skikkelig møtebord – vi følte oss viktige som fikk komme inn der å ha møte med de som lager kablene.

”Skattejakt”
Fra Halden gikk turen videre via Rygge til Palma på Mallorca. Her ble det skattejakt for å se om man kunne finne traséen for kabelen og se retningen ut i havet over til fastlandet. - Vi fant stedet, sier Kristine – vi klarte også å kartlegge hvor sjøkabelen skulle kobles til landkabelen. Kabelen blir som en slags navlestreng. Den er en kanal for livsviktige komponenter. Kabelen gir bl.a. energi til Mallorca og vil erstatte noe av kullkraftproduksjonen på øya. Dette er en helt annen verden enn hva vi er vant til, men så spennende da! På Mallorca fikk ungdommene også oppleve å bli satt tilbake i tid; et veterantog fra 1912 brakte de reisende mellom appelsintrær og olivenlunder høyt til fjells. Det ble også tid til litt sol, bading og shopping.



Velger matte videre
- Jeg vet ikke sikkert hva jeg skal bli når jeg blir stor, men det jeg vet helt sikkert er at jeg skal gå videre med matte. Det er det viktig å ha uansett hvilke andre fag man tar, sier Kristine bestemt. - Teknologi og realfag gir ingen begrensninger. Man låser ingenting ved å ta det. Jeg har også alltid likt å hjelpe andre med lekser, kanskje jeg skal bli lærer, sier Kristin etter å ha tenkt seg litt om. Utenom skolearbeid er hun bl.a. aktiv svømmer, hun jobber litt som vaskehjelp og bidrar med arkivering hos en kiropraktor.

Jentene filosoferer slik om industri og verdiskaping: - Det er viktig at industri bevares i Norge. Vi trenger mer å falle tilbake på når oljen tar slutt. Industribedriftene skaper virkelige verdier for samfunnet vårt. Vi lever jo i et veldig service-samfunn, men industri produserer noe virkelig. Når det er nedgang og industrien må si opp folk har det ringvirkninger også på andre ting. Det går ut over folk. Det er viktig at vi har egenproduserte varer vi kan selge både i Norge og til utlandet.

Løsninger som vi trenger
- Gjennom teknologi og realfag utvikles nye ideer og løsninger som verden trenger, sier Cindy. - Jeg tror realfag er viktig å ha - for å henge med. Men jeg har ikke peiling på hva jeg skal bli. Jeg er veldig glad i dyr, så jeg har kanskje mest lyst til å bli dyrlege. Jeg har både hest, kanin, katt og hund. Men dyrene må vel bare forbli hobbyen min. Kanskje jeg kan bli politi eller advokat? Alt kan igrunn skje, derfor velger jeg realfag. Kanskje jeg blir ingeniør og får jobb hos Nexans? Det er viktig å finne opp nye ting og forsyne verden med mer energi. Vi må utdanne oss slik at vi kan tilføre samfunnet ny kunnskap og nye ideer!


Midt på stranda her – under sanden – skjer sammenkoblingen mellom sjøkabelen og landkabelen. Her er Kristine og Cindy samlet med de andre vinnerne og vennene. Sivilingeniør Marit Holbø Ytterstad peker og forklarer.

De to jentene er tydelig inspirert av sivilingeniøren Marit Holbø Ytterstad (27). Hun hadde fordypning i realfag på videregående. Senere tok hun energi og miljø på NTNU i Trondheim og ble sivilingeniør med fokus på elkraft. Marit skrev diplomoppgave om et kabelprosjekt tilknyttet Nexans. Etter det var hun heldig å få jobb i selskapet. - Jeg jobber for verdens nordligste kabelfabrikk, den ligger i Rognan i Nord-Norge, sier hun stolt. Hun har selv kontor ved Nexans hovedkontor på Helsfyr i Oslo, men flere av kablene hun designer lages ved selskapets anlegg i nord. Marit fulgte med på turen til Mallorca for å gi innblikk i sin ingeniørhverdag.

Noe nytt hver dag
- Ingen kabler er like, sier Marit. - Hver eneste kabel er spesialtilpasset kundens behov. Våre kabler fungerer på store havdyp, gjerne nede på 7000 meters havdyp. Kablene kan tåle et trykk på 700 bar. Kablene jeg ofte jobber med, går fra en båt ned til en robot som utfører operasjoner på havbunnen.


Marit Holbø Ytterstad, sivilingeniør i Nexans

- Våre kabler kan gjøre mye forskjellig, de kan overføre elektrisk energi og signaler (ved hjelp av kobber og optiske fibre), men vi har også kabler som kan ”lukte” olje på havets dyp, forteller hun entusiastisk.

- Jeg tegner og konstruerer kabler via PC. Setter her sammen, planlegger hvordan en kabel kan fungere best mulig for kunden, forklarer Marit. - Likevel er ikke dette kun en kontorjobb. I Nexans får medarbeiderne være med på hele prosessen. Det kan også være kundebesøk, det å inspisere selve produksjonen og flere er med også når kabelen legges på plass. Det er også mulig å delta på messer i inn- og utland. Vi har mye kundekontakt, så det å jobbe i industrien betyr ikke at man ikke jobber med mennesker. Jeg trives veldig godt i Nexans. Jeg lærer noe nytt hver dag!


Cindy og Kristine inspiserer kabelproduksjonen hos Nexans i Halden.


Utsnitt fra det interaktive Muligheter-programmet om teknologi og realfag som finnes på Norsk Industris Ung-sider.