Forskningsfondet legges ned

Siden 1999 og Bondevik I-regjeringen har Fondet for forskning og nyskaping bidratt med forutsigbarhet og fungert som et tydelig signal om at Norge har en langsiktig satsing på forskning og nyskaping.

Tidlig i 2009 advarte Norsk Industri om at det lave rentenivået i kjølvannet av finanskrisen kunne bli en stor utfordring for Forskningsfondet. Kunnskapsdepartementet klarte ikke å løse denne utfordringen og har nå valgt å legge ned Fondet.

– Vi synes dette er svært beklagelig. De kan si så mye de vil om at avkastningen fra Fondet er erstattet med regulære forskningsbevilgninger, men Fondet ble jo opprettet nettopp for å motvirke uforutsigbarheten i regulære bevilgninger, sier Knut E. Sunde, bransje og industripolitisk direktør i Norsk Industri.

Knut E. Sunde, bransje og industripolitisk direktør i Norsk Industri

Utfordringen ved Fondet var at innskuddene i Fondet er plassert som kontolån til Staten med en rente som tilsvarer renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Renten går opp og ned, men utfordringen ble at innskuddet fra 2002, som skulle refinansieres i 2012, var svært stort på grunn av endring av tippenøkkelen. 17 milliarder skulle refinansieres med nesten halv rente i forhold til i 2002. Dette ville ført til redusert avkastning på over 500 millioner fra fondet.

Drastisk og unødvendig
– Dette har Norsk Industri advart mot siden renten gikk ned i 2009 og har fremmet flere forslag om hvordan dette kunne blitt håndtert. Til tross for dette har ikke Regjeringen reagert før nå, med å ta det drastiske og unødvendige steget å legge ned fondet, sier Sunde.

Gjennom å endre måten Fondet forvaltes på, kunne avkastningen økt, selv uten store innskudd.

– Regjeringen kunne tatt mer proaktive grep, men valgte å ”skylle babyen ut med badevannet”. De kan hevde at det er bedre med vanlige bevilgninger, men forskningsmidler har blitt kuttet før, sier Sunde.

Uten store endringer
– Det overordnede forskningsbudsjettet er uten store endringer. Regjeringen øker satsingen på Fripro med 100 millioner, samtidig som de vrir fokuset noe mot realfag og bioteknologi. Dette sammen med en økning på 11 millioner til Brukerstyrt innovasjonsarena er positivt.

Regjeringen fjerner gaveforsterkningsordningen som sørget for at private gaver til høyere utdanningsinstitusjoner ble forsterket med 25 prosent fra staten. Dette rammer en rekke satsinger som er kommet i stand gjennom bidrag fra næringslivet.

– Vi synes det er spesielt å fjerne en ordning som forsterker næringsrettede satsinger, samtidig som det er et mål at næringslivet skal bidra mer til forskning. Flere satsinger fra våre medlemsbedrifter blir skadelidende av dette, avslutter Sunde.

Se alle saker om statsbudsjettet