Ord og uttrykk

Forkortelser:
AML= Arbeidsmiljøloven
ATL= Arbeidstvistloven
HA = Hovedavtaleloven
LO/NHO 2006-2009

Arbeidsavtale/ansettelsesavtale
Avtale mellom en arbeidsgiver og en enkelt arbeidstaker om at arbeidstakeren stiller sin arbeidskraft til disposisjon mot å få lønn. Regler om arbeidsavtalens form og innhold fremgår av AML §§ 14-5, 14-6, 14-8 og 18-6(r).

Arbeidsgiverforening
Enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere. ATL § 1, nr. 4.

Arbeidsretten
Spesialdomstol som i hovedsak har til oppgave å avgjøre tolkningstvister og saker om ulovlige og tariffstridige aksjoner. Arbeidsrettens dommer kan normalt ikke påankes. Retten har syv medlemmer, hvorav tre er fagdommere og fire er oppnevnt etter innstilling fra h.h.v. LO og NHO.  ATL, kap. 2.

(Ur)avstemning
Medlemmenes avstemning over et forhandlings- eller meklingsforslag.

Dagtidsaksjon også kalt ”Dagsing” eller ”Gå sakte”
Arbeidstemponedsettelse med forholdsmessig lønnsreduksjon med hjemmel i tariffavtale. Hensikten er å framtvinge endringer i lokal lønnsavtale som er oppsagt og utløpt.

Disponibel realinntekt
Tar hensyn til alle former for inntekter og utgifter justert for prisstigning.

”Etterslep”
Påvisning av lavere årslønnsvekst i ett område sammenlignet med et normgivende område, som for eksempel industrien. (Mindrelønnsutvikling)

Fagforening
Enhver sammenslutning av arbeidstakere eller arbeidstakeres foreninger, når sammenslutningen har det formål å ivareta arbeidtakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. ATL § 1, nr. 3.

Forbud mot arbeidsstans
Den myndighet riksmeklingsmannen har til å forby arbeidsstans inntil offentlig mekling er avsluttet, dersom han antar at arbeidsstansen enten på grunn av bedriftens art, eller på grunn av sitt omfang, vil medføre skade for allmenne interesser. ATL§ 29, nr. 2.

Forbundsvise oppgjør
Ved denne form for oppgjør blir hver tariffavtale (hvert avtaleområde) behandlet for seg både forhandlingsmessig og når det gjelder avstemning. (For eksempel Norsk Industri og Fellesforbundet vedrørende revisjon av Verkstedsoverenskomsten (VO).

Forhandlingsrett
Forhandlingsrett vil si den rett de ansatte og bedriften har til gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår. HA § 2-3.

Fredsplikt
Lovbestemt og/eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeids-kamp/aksjoner i tariffperioden. Dette innebærer at slike aksjoner er både lov- og/eller tariffstridige. ATL § 6, nr. 1 HA § 2-2.

Frivillig lønnsnemnd (Voldgift)
Partene kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda for å løse en tvist. Partene kan også bli enige om å sette sammen en annen nemnd for å løse tvisten.

Generelt tillegg
Lønnstillegg til alle innenfor en tariffavtale, enten i form av en prosentvis økning i lønnssatsene eller som et kronetillegg.

Hovedavtale
Tariffavtale mellom hovedorganisasjonene. Den regulerer en rekke felles spørsmål av generell karakter og dekker derfor flere tariffområder. Deninngår som del 1 i de enkelte bransjevise tariffavtaler (overenskomster). Hovedavtalene regulerer mer overordnede tema som tvistebehandling, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, informasjon, samarbeid og medbestemmelse osv. Hovedavtalen er inngått for fire år og er tatt inn som del 1 i overenskomstene.

Interessetvist
En tvist mellom arbeidsgiver/arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av en tariffavtale. (Hva skal bli rett mellom partene.) ATL § 6 nr. 3.

Kjøpekraft
Den inntekt man har igjen når skatter og prisstigning er trukket i fra.

Kobling
Meklingsmannens adgang til å framsette meklingsforslag som en helhet for flere forskjellige overenskomstområder til felles avstemning. ATL § 35 nr. 7.

Lavlønnstillegg
Særskilt tillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under en bestemt andel av gjennomsnittslønnen i et normområde (for eksempel industrien).

Lockout (arbeidsstengning)
Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgivere iverksetter for å tvinge fram løsning av en interessetvist. ATL § 1, pkt. 6.

Lokale forhandlinger
Lønnsforhandlinger mellom partene på den enkelte bedrift med hjemmel i tariffavtale. Eventuelle lokale lønnstillegg kommer i tillegg til eventuelle generelle tillegg.

Lovlig arbeidskamp
Streik eller lockout som kan iverksettes etter at lovbestemte frister er overholdt, eventuelt mekling er forsøkt. En forutsetning for lovligheten er at bestående tariffavtale er utløpt og arbeidsavtalene er oppsagt. ATL § 6, nr. 3.

Lønnsglidning
Lønnsglidning framkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i samme periode. Lønnsglidningen blir en restpost som kan omfatte lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. strukturelle endringer i sysselsettingen, eller endret bruk av skiftarbeid, akkord etc.

Lønnsnemnd
En offentlig institusjon (Rikslønnsnemnda). Se lov av 19. desember 1952 nr. 7.

Lønnsoverheng
Hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til de neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller lønnen endres etter inngangen til året.

For eksempel: Hvis timelønnen i desember var 115 kroner og gjennomsnittet for hele året var 111 kroner, blir overhenget 4 kroner, eller 3,6 prosent. Årslønnen vil stige som en følge av overhenget fra året før, slik at arbeidstakeren kan få økt årslønnen uten at det blir gitt lønnstillegg det året. Overhenget blir større jo senere på året et lønnstillegg blir gitt og dess større det er. Et stort overheng betyr at rammene for det påfølgende lønnsoppgjøret blir trangere, og mulighetene for blant annet lønnstillegg blir normalt mindre.

Mellomoppgjør
Forhandlinger om lønnsreguleringer (med rett til å bruke streik/lockout) for annet avtaleår i en toårig tariffperiode.

Minstelønnsavtale
Minstelønnssatser for de forskjellige arbeidstakergrupper. Det forutsettes at arbeidsgiver kan gi den enkelte personlig tillegg på grunnlag av dyktighet, erfaring og kvalifikasjoner. Motsatsen er normallønnsavtale.

Nominell lønn
Arbeidstakers bruttolønn før skatter.

Normallønnsavtale
Tariffavtale hvor lønnssatsene for de forskjellige arbeidstakergrupper er forutsatt ikke å skulle avvikes verken oppover eller nedover.

Overenskomster
Overenskomsterer tariffavtaler som inngås mellom de ulike arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. De omhandler vanligvis lønns- og arbeidsvilkår knyttet til lønn og arbeidstid i en enkelt bransje. De er landsomfattende og omfatter vanligvis flere bedrifter.

Oppsigelse av tariffavtale
Finner sted når en av partene i avtaleforholdet sier opp avtalen. Oppsigelsen skal være skriftlig. Oppsigelsen må ha funnet sted innen visse frister, ellers gjelder avtalen videre. ATL § 3 nr. 2.

Permisjon
Arbeidstakerens adgang til å få fri med eller uten lønn etter gjeldende regelverk.

Permittering
En adgang arbeidsgiver i visse tilfelle har til midlertidig å oppheve lønns- og arbeidsplikt, uten av arbeidsavtalen bortfaller. HA kap. VIII.

Plassoppsigelse (kollektiv oppsigelse eller arbeidsoppsigelse)
Finner sted når enten arbeidstakerne eller arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp. Kan gjøres kollektivt gjennom fagforening eller arbeidsgiverforening.

En lovlig arbeidskamp forutsetter at de personlige arbeidsavtaler er bortfalt, slik at det formelt ikke eksisterer noe ansettelsesforhold. ATL § 29, nr. 1 AML § 15-17, HA § 3-1.

Politisk demonstrasjonsstreik
En aksjon fra arbeidstakere av kort varighet (få timer) som har til hensikt å markere et politisk syn på et forhold og som ikke direkte eller indirekte er omfattet av tariffavtale. Reelle politiske demonstrasjoner er lovlige aksjoner. Gjelder det i realiteten misnøye med egne lønns- og arbeids-vilkår, er det ikke tale om en politisk demonstrasjons-streik. Den er da i strid med fredsplikten.

Prolongasjon
Automatisk eller avtalt forlengelse av en tariffavtale.

Protokoll
Dokument hvor resultatet av forhandlinger nedtegnes, uansett oppnådd enighet eller ikke. HA § 2-3.

Reallønnsvekst
Er nominell lønnsvekst korrigert for prisstigning.

Regjeringens Kontaktutvalg
Et offentlig utvalg bestående av representanter for regjeringen og partene i arbeidslivet som behandler inntektspolitiske spørsmål.

Rettstvist
En tvist om bl.a. forståelsen av en tariffavtale. (Hva er rett mellom partene.) ATL § 6, nr. 1. HA § 2-2.

Samordnet oppgjør
Ved samordnede oppgjør blir den økonomiske ramme avtalt sentralt mellom hovedorganisasjonene. På de enkelte tariffområder forhandles det deretter om tilpasning av den avtalte økonomiske ramme til eget område. I tillegg forhandles det direkte om spesielle spørsmål som bare gjelder vedkommende område.

Sentrale oppgjør
Tariffoppgjør hvor det alt vesentlige avtales direkte mellom hovedorganisasjonene, for eksempel NHO og LO.

Streik (arbeidsnedleggelse)
Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge fram løsning av en interessetvist. ATL § 1, pkt. 5.

Streikebryteri
Urettmessig bruk av ikkestreikende arbeidstakere i de streikendes sted, eller ansettelse av nye arbeidstakere i de streikendes sted. Dette begrep har bare relevans ved lovlig arbeidskamp.

Uorganiserte arbeidstakere har rett og plikt til å fortsette sitt arbeid under streiken, og er derfor ikke streikebrytere.

Styringsrett
Bedriftens rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og rette til å ansette og si opp arbeidstakere. Styringsretten begrenses av lover, avtaler, praksis m.m.

Sympatiaksjoner
Aksjoner til støtte for andre lovlige aksjoner, bl.a. under forutsetning at vedkommende hovedorganisasjons samtykke til at varsel er gitt til den annen hovedorganisasjon. HA § 3-6.

Særavtaler
Særavtaler er bedriftsinterne avtaler som inngås mellom bedriften og de tillitsvalgte. Disse får gjerne form av skriftlige protokoller mellom de lokale parter.

Tariffavtale (overenskomst)
En skriftlig avtale mellom en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening og en fagforening om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold.ATL § 1, nr. 8. Hovedformålet med tariffavtalene er å sikre forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsfred i tariffavtaleperioden. Innen tariffsystemet er det tre hovedtyper tariffavtaler: Hovedavtaler, overenskomster og særavtaler.

Tariffmessig lønnsøkning
Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning som følger av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Dette kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. Effekten som disse tilleggene har på årslønnen avhenger av antall måneder tillegget virker i det året tillegget gis, for eksempel fra 1.4–31.12. Den resterende del av tillegget vil komme som lønnsoverheng inn i det påfølgende året. (Fra 1.1–31.3)

Tariffperiode
Den tidsperiode en tariffavtale gjelder for. ATL forutsetter tre år – normalt er det avtalt to år. ATL § 3, nr. 2.

Tillitsvalgt
Representant for organiserte arbeidstakere, valgt eller utpekt etter Hovedavtalens regler. HA Kap. V.

Tvungen lønnsnemnd
I forbindelse med tariffoppgjør hvor meklingsmannen finner ikke å kunne framsette et forslag, eller et framsatt forslag blir forkastet, kan Stortinget ved lov eller regjeringen ved provisorisk anordning bestemme at tariffoppgjøret skal avgjøres ved lønnsnemnd. Tvisten vil i så fall bli behandlet av Rikslønnsnemnda.

Ufravikelighetsprinsippet
Bestemmelser i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som partene er bundet av, er ugyldige. I praksis medfører ufravikelighetsprinsippet at arbeidsgiver må anvende tariffavtalen også overfor uorganiserte når disse utfører arbeide som er omfattet av denne. ATL § 3, nr. 3.

Årslønn
Beregning av årslønn baseres på oppgaver over time- eller månedsfortjeneste, for både heltids- og deltidsansatte. Deltidsansattes lønn blir regnet om til heltid. Årslønn beregnes med utgangspunkt i et normalår på 1950 timer (37,5 t/uke i 52 uker). Det gjøres med andre ord ikke spesielle beregninger i forbindelse med fravær pga. ferie, sykdom eller annet. Årslønnen beregnes derfor som gjennomsnittlig timelønn for kalenderåret multiplisert med 1950 timer.

Årslønnsvekst
Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste.
Årslønnsveksten kan bestå av følgende deler:
• Lønnsoverheng fra året før
• Bidrag fra årets tarifftillegg
• Lønnsglidning gjennom året

NB: Lønnsoverheng og glidning er tema i sentrale forhandlinger, ikke lokale.

Eksempel:I år 1 gis det et tarifftillegg som utgjør 3 prosent fra 1. april. I år 2 gis det et tarifftillegg som utgjør to prosent fra 1. april. Lokale tillegg i år 2 utgjør én prosent og gis fra 1. mai (beregnet lokalt tillegg innen tariffområdet). Litt forenklet kan vi framstille årslønnsveksten for år 2 slik:
Lønnsoverheng fra år 1: 3 % x 3/12 = 0,75 %
Bidrag fra årets tarifftillegg: 2 % x 9/12 (1. april – 31.12) = 1,5 %
Beregnet lokale tillegg: 1 % x 8/12 = 0,67 %
Sum årslønnsvekst = 2,92 %.