Last ned Norsk Industris Konjunkturrapport 2012

> Se fremleggelsen av rapporten HER.

Konjunkturrapport 2012 er basert på svar på en rekke spørsmål om 2012 fra medlemsbedriftene i Norsk Industri. Mottatte svar dekker ca 80 prosent av medlemsmassen. Norsk Industri består av ca 2200 medlemmer med ca 125 000 ansatte.


Konjunkturrapporten ble presentert 9. februar av adm. dir. i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, og bransje og industripolitisk direktør Knut E. Sunde. Det skjedde på Håndverkeren i Oslo. Foto: Kristian Hansen / Norsk Industri.

De oljerelaterte industribedriftene har vekstplaner på ca 15 prosent både til salg hjemme og internasjonalt. Mange av disse bedriftene har sterke ambisjoner om å skaffe nye ansatte for å ta unna veksten i 2012 og årene framover. Det er liten tvil om at dette vil føre til press etter noen typer arbeidskraft, samtidig som etterspørselen utvilsomt vil løses dels ved arbeidsinnvandring til Norge, dels ved at aktivitet vil legges til andre land.

Stort sprik i de ulike bedriftenes planer
Industrien utenom oljeklyngen forventer én til to prosent omsetningsvekst, herunder uendret omsetning på eksportmarkedet. Disse bedriftene antas å sysselsette færre om et år. Her er det stort sprik, fra bedrifter som vokser jevnt og trutt til bedrifter som sliter med å overleve på kort sikt. Derfor snakker vi nå om tredeling av norsk industri.

Europa er eneste verdensdel med kvotehandel for klimagasser. Dette gir en særeuropeisk kostnadsøkning. En av effektene av kvotehandel er at kraftpriser i Europa, også den norske, har steget med ti øre/kWh, en særeuropeisk kostnadsøkning.


En engasjert Stein Lier-Hansen på pressekonferansen 9. februar.

Kraftintensive bedrifter kan unngå den europeiske kostnaden ved å flytte til andre land, og det oppstår karbonlekkasje. Kommisjonen ønsker tiltak mot karbonlekkasje, og bl.a. Tyskland har satt i verk tiltak for å unngå dette. Flere land, som bl.a. Storbritannia, har varslet at de vil iverksette tiltak.

Fortsatt videreutvikling i Norge?
Industrifolk er omstillingsdyktige. Kostnadsproblemet er møtt med kraftige omstillinger der bedriftene går «oppover i verdikjeden», endrer mannskap og arbeider hardt med produktutvikling. Dette er krevende, men nødvendig, og har visse konsekvenser for politikken framover, hvis industrien fortsatt skal kunne videreutvikle seg i Norge:

• Lønnsoppgjøret i år må komme i land innen forsvarlige rammer
• Valutakursen er for sterk - Norges Bank må fortsette å håndtere rentesettingen fleksibelt, ved også å se framover, og resten av politikken må bidra
• Oljepengebruken må vris tilbake mot intensjonen da dette ble innført – næringsrettet FoU og innovasjon må løftes betydelig
• Særnorske skatte- og avgiftsøkninger de siste årene må reverseres
• Kapasiteten på utdanning av sivilingeniører må økes da dagens etterspørsel er mer strukturell enn konjunkturell
• Ingeniørstudiet må redusere frafallet og finansieres slik at det avspeiler driftskostnadene
• Det nye statlige organet som skal overta tilbudet om eksportfinansieringslån fra 1. juli, må bli mest mulig kundeorientert og konkurransedyktig
• Tiltak mot karbonlekkasje må innføres.

Klikk på bildet for å laste ned rapporten: