Viktig for industri og arbeidsplasser i Norge

Norsk Industri representerer over 2200 industribedrifter med til sammen drøyt 120.000 ansatte. Industrien har mange utfordringer, og med finanskrise og uro i de globale markedene har tingene blitt satt ytterligere på spissen for vår hjemlige industri.

Som organisasjon har Norsk Industri lang tradisjon for aktiv dialog med politikere i alle partier. Med basis i fakta kommuniserer vi hva som må til for at industrien skal sikres levelige vilkår og muligheter for fortsatt vekst. Industrien ber ikke om subsidier, men om konkurransedyktige vilkår.

10-punkts program fra industrien
Her er Norsk Industris 10-punkts program for Stortingsperioden 2009-2013:

• Ansvarlig økonomisk politikk. Norge må følge handlingsregelen og gjennom en konjunktursyklus føre en økonomisk politikk som gir lavere vekst i reelle underliggende offentlige utgifter enn økningen i verdiskaping i fastlands-Norge.

• Skatt på arbeidende kapital. Det må innføres skjermingsregler for å redusere skatten på arbeidende kapital.

• Avskrivingsregler for produksjonsutstyr og FoU. Avskrivingssatsen for maskiner må økes til 30 %. Skattemyndighetenes klassifisering av produksjonsutstyr tilknyttet maskiner må endres og avskriving av FoU må gjeninnføres.

• Næringsrettet forskning og nyskaping. Fondet for forskning og nyskaping må økes til 100 mrd kroner og forvaltes slik at samlet innsats for næringsrettet forskning styrkes, både absolutt og relativt.

• Økt utnyttelse av petroleumsressursene til verdiskaping i Norge. Det må gis adgang til å åpne flere områder for petroleumsaktivitet i nord. Staten må medvirke til at det etableres infrastruktur for gass slik at norsk gass kan utnyttes til ytterligere verdiskaping også i Norge.

• Harmonisert klimakvotepolitikk. Norge må innføre samme regler for kvotehandel med klimagasser som EU-landene fra 2013. Det må iverksettes tiltak som hindrer at det oppstår karbonlekkasje ved at produksjon flyttes til områder utenfor kvotehandelsområdet. En forutsetning for dette er bl. a. at man gjennom¬fører tiltak for å motvirke eller kompensere for det påslaget i kraftpris som rammer globalt konkurrerende industri i Norge, og som skyldes kvotekostnader for kraft¬produksjon i Europas kullkraftverk.

• Nok kraft og nye energiløsninger. Det må etableres konkurransedyktige rammebetingelser slik at Norge kan utnytte naturlige forutsetninger for å ta del i Europas arbeid for å produsere mer fornybar energi og effektivisere utnyttelsen av energiressursene. Det må tilføres mer kraft som kan sikre kraftbalansen i alle deler av landet. Finansiering av eventuelle utenlandskabler og nye nettløsninger må åpne for andre finansieringskilder enn bare forbrukerleddet.

• Samferdsel. Det må gjennomføres et betydelig krafttak for utbygging av stamveinettet og en moderne, framtidsrettet jernbane.

• Konkurranseutsetting av tjenesteproduksjon. Svært mange utbyggingsprosjekter, tjenester og oppgaver som tradisjonelt er produsert av offentlige virksomheter, kan med fordel konkurranseutsettes og privatiseres. Dette forutsetter at regelverket tilrettelegger for konkurranse på like vilkår og at det utvikles objektive og gode anbuds- og innkjøpsrutiner. Bl.a. må merverdiavgiften håndteres slik at statlige, kommunale og private produsenter av varer og tjenester gis reell likebehandling.

• Kompetanse. Det må skapes forutsetninger for at industrien til enhver tid har tilgang på nødvendig kompetanse til konkurransedyktige betingelser, både i forhold til daglig drift, forskning og nyskaping. Dette betyr behov for fortsatt styrking av realfagene i alle deler av utdanningssystemet og det fordrer bedre samhandling i hele kunnskapssystemet.