Nå gjelder det å gjøre de riktige tingene

I Norge gikk eksporten ned med 20 prosent, og ned hele 26 prosent på det svenske markedet, vårt største eksportmarked. Tyskland er Norges nest største eksportmarked, og her falt eksporten med 19,4 prosent. I Tyskland falt vareproduksjonen med 25 prosent. Med samme trendvekst som de siste 20 år vil det ta 17 år før produksjonen i Tyskland er tilbake til nivået før krisen inntraff. Det sier mye om utfordringene internasjonalt og her hjemme fremover.

Vi finner imidlertid tall som oppmuntrer. Eksporten til i Kina økte kraftig med en vekst på 41 prosent i 2009. Det er svært bra sett på bakgrunn av lavkonjunkturen. På grunn av fall i eksporten til andre land økte også Kina sin betydning relativt sett, og det kinesiske markedet er nå det syvende største for norske eksportbedrifter. Til sammenlikning var Kina på 13. plass i 2008.

Også 2010 vil bli vanskelig for mange
Selv med en betydelig omstillingsevne i mange bransjer og enkeltbedrifter, er det hevet over tvil at 2010 blir et krevende år for industrien i Norge. Våre medlemsbedrifter varsler nedgang i investeringer og laber omsetningsvekst i inneværende år.

En del bransjer og bedrifter har hittil vært skjermet fra krisen, på grunn av velfylte ordrebøker fra før krisen inntraff. Men nå går disse inn i vanskelige tider, med liten ny ordreinngang. Dette gjelder særlig leverandørindustrien opp mot rederier og oljeselskaper, bedrifter langs hele norskekysten. Selvsagt vil det få følger for aktivitet og sysselsetting. Dette viser seg også i NAVs statistikk, og gir Norsk Industri rett i at det ennå er for tidlig å avblåse finanskrisens virkninger for Norge.

Riktig pengepolitikk vil hjelpe industrien
Norsk Industri mener at Statistisk sentralbyrås (SSB) og Norges Banks anslag både for petroleumsinvesteringene og for investeringer i fornybar kraftforsyning i 2010, er for høye. Dersom politiske beslutninger virkelig skulle bli fattet på galt faktagrunnlag, blir også virkningene av politikken feil. Det verste som kan hende er at vi får sterkere kronekurs enn vi hadde behøvd og hva som hadde vært riktig, basert på for høye investeringsanslag.
I dag er kronekursen nesten tilbake til det høye nivået i 2002-03 og i 2007-08. For industrien er en sterk krone – langt på vei drevet frem av en egen norsk rentebane i forhold til eurosonen, med på å forsterke problemer knyttet til lønnsomhet og konkurransedyktighet.
28. januar la SSB frem sin konjunkturrapport for 2009. Den viser, helt i tråd med vår egen konjunkturrapport, fremlagt en uke tidligere, at det ikke er grunnlag for å heve renten med det første.   

Kraftig nedgang i kraftintensiv industri
Også den kraftforedlende delen av industrien i Norge er i kraftig tilbakegang. I 2009 ble reduksjonen her dobbelt så stor som i sammenlignbare land. Kraftforbruket har ikke vært lavere siden 1982, og ennå er flere store anlegg midlertidig stengt.

De politisk bestemte industrikraftkontraktene er nå i ferd med å utløpe, samtidig med at mange av fabrikkene nærmer seg utløpet av sin økonomiske levetid, bygget på 70-tallet som de er. De neste årene skal det dermed fattes beslutninger, politisk og i industrien, som vil bestemme om kraftforedlende industri fortsatt skal være en av Norges største industribransjer.    

Lønnskostnader og budsjettpolitikk
Om få uker starter lønnsoppgjøret. Utgangspunktet er at vi har et norsk lønnskostnadsnivå for arbeidere på nær 43 prosent over konkurrentlandene. Vi mener at i årets oppgjør må frontfagene (Norsk Industri og Fellesforbundet) sette rammene, til beste for norske industriarbeidsplasser.
Fellesforbundets forbundsstyre, som møttes 29. januar, vedtok også å anbefale moderate lønnstillegg og forbundsvise oppgjør overfor resten av LO.

Men til grunn for hvordan norsk økonomi virker ligger også selvsagt nivået på den offentlige pengebruken. Norsk Industri er sterkt kritisk til de ekspansive statsbudsjettene vi har sett de siste årene. Ingen har noensinne brukt mer penger over offentlige budsjetter enn det Regjeringen nå gjør. Oljepengebruken bør tilbake til 4-prosentsbanen innen 2013.
Det er bekymringsfullt at finansministeren ikke lenger vil tidfeste en fast plan for dette. Men vi registrerer at han stadig oftere minner om at det ligger reelle innstramminger foran oss, ikke minst nå når Regjeringen er i ferd med å legge 2011-statsbudsjettet. Det er et budskap rettet mot kollegene i Regjeringen like mye som til allmennheten.

Målet må være at investeringene igjen øker
Industrien her til lands er i løpende omstilling ettersom verden endrer seg og konkurransen internasjonalt skjerpes. Det kommer særlig godt med i  vanskelige tider. Nå er tidene krevende for mange industribedrifter. Investeringene er fallende i industrien, og vi frykter svakere investeringer i andre sektorer.
Kronekursen er høy, og lønnskostnadene er fortsatt en stor utfordring. I en slik situasjon er det viktig at vi gjør de riktige valgene, det som legger til rette for ny vekst. Det igjen vil gi nyskaping og ny framtidstro. Det må lønne seg å investere i Norge.