Klimakampen er ikke noe kretsmesterskap

Av Stein Lier-Hansen, adm. dir., Norsk Industri

Jeg nøyer meg med å fastslå at det nasjonale, politiske handlingsrommet er enormt etter Durban.

En god klimapolitikk kjennetegnes av at vi får til en bærekraftig utvikling så vel globalt som nasjonalt. En utvikling som er fremtidsrettet i et økologisk perspektiv og som tar sosiokulturelle hensyn, blant annet til urfolks rettigheter.

Norsk Industri har nylig fremmet et forslag til en politikk som forener en klimapolitikk bygget på løsninger som sikrer økologisk bærekraft, samtidig som vi trygger grunnlaget for nødvendig, fremtidig industriell verdiskaping i Norge. Det er bare slik vi sikrer den velferden vi alle tar for gitt, også for fremtidige generasjoner.

En intensjonserklæring
”Avtalen” fra Durban er en intensjonserklæring fra store utslippsland om at de muligens vil forplikte seg til reduserte utslipp etter 2020. Mens vi venter på at dette eventuelt skal skje, vil Sveits, EU og Norge jobbe videre med frivillige kutt i perioden 2013-2020, med Kyoto-mekanismene som veiviser.

Her blir det en miks av handel med EU-kvoter, kreditter for tiltak i fattige land og reduserte nasjonale utslipp. Hvordan dette samlet sett vil bli for Norges del, gjenstår å se. Muligens vil det få sin avklaring i den klimamelding som er ventet fra Regjeringen våren 2012.

Meldingen vil ganske sikkert definere hvor stor andel av de nasjonale reduksjonsmål som kan regnes inn gjennom opptak av f eks CO2 i skog gjennom fotosyntesen. Her kan det ligge an til en rekke mer eller mindre saklige modeller for kreativ regnskapsføring.   

Intet kretsmesterskap
For 20 år siden, i Rio de Janeiro, forstod de fleste at en bærekraftig klimapolitikk ikke er et kretsmesterskap, men en global dugnad for å redusere utslippene, nasjonalt og globalt. Gjennom Kyoto-protokollen, som juridisk sett utløper i 2012, ble det lagt opp til fleksible mekanismer som nettopp skulle bidra til en slik, parallell utvikling.

Bare en liten del av dagens globale utslipp omfattes av Kyoto-protokollen. Kun EU har utviklet et system for handel med klimakvoter på tvers av landegrenser. Denne kvotehandelen favner også EØS-landet Norge. Dette betyr at EU pluss Norge har gitt en pris på CO2 gjennom kvotehandel, mens resten av verden ikke har en tilsvarende prising av CO2-utslipp.

Unngå karbonlekkasje
Men EU og Norge må også legge opp til mottiltak for å hindre at tiltak i EU og Norge faktisk bidrar til økte globale utslipp, ved at vi eksporterer utslipp til andre deler av verden – såkalt karbonlekkasje. EU tilrettelegger for at så ikke skal skje ved at bedrifter som er på globale markeder og som har energi som en betydelig kostnadsfaktor, skjermes for direkte og indirekte kvotekostnader.

Det er avgjørende viktig at også Norge tar i bruk dette handlingsrommet fullt ut for nettopp å leve opp til prinsippet om å tenke globalt og handle lokalt. Poenget med kvotehandel er jo at de mest klimavennlige bedriftene innen ulike bransjer skal vinne blant de bedrifter som er pålagt å delta i slik handel.

De beste taper?
Dersom Norge ikke tar i bruk EUs totalpakke for slik handel, vil vi risikere at norske bedrifter som er best på klima faktisk taper på bekostning av konkurrerende bedrifter med lavere miljøstandard i ulike EU-land på grunn av en særnorsk iverksettelse av regler for å delta i et felles kvotemarked. Slik kan vi selvsagt ikke ha det. Poenget med kvotehandel er nettopp å premiere de bedriftene som er best på miljø.

EU leder an i den globale klimakampen. EU har forstått at positive incentiver for utvikling og bruk av klimavennlig teknologi må på plass. Således er det regler som åpner for investeringsstøtte til bedrifter som velger å investere i ny, men kommersielt sett ”umoden” miljøteknologi. Dette må også Norge legge opp til. Med de meget gode erfaringer vi har fra både svovelfondet og NOx-fondet er det ingen grunn til at vi ikke skal få på plass et klimatiltaksfond for perioden 2013-2020. Dette vil være et virkemiddel som gir Norge muligheter til å gjennomføre realistiske utslippskutt av klimagasser, samtidig som vi bidrar til utvikling av en enda mer konkurransedyktig industri i fastlands-Norge.