Den viktige verdiskapingen

Av Stein Lier-Hansen, adm. dir., Norsk Industri

I likhet med sikkert flere hundre tusen andre, har jeg som TV-seer de siste søndagene latt meg begeistre av NRK-journalist Dag Lindebjergs innholdsrike sjøreise langs Norskekysten. Ikke bare fordi den norske kysten er uendelig vakker, eller fordi vi møter spennende mennesker underveis.

Nei, jeg er også begeistret fordi denne serien – i utgangspunktet et naturprogram – også bringer gode og viktige innslag om verdiskapingen langs vår langstrakte kyst. Vi trenger øket forståelse i opinionen for verdiskapingens betydning. Det er denne vi lever av.


Faksimile fra NRK-programmet Norskekysten; fra bedriften NorLense.

I hundrevis av år var kysten synonymt med fiske og fiskere. Mange livnærer seg fortsatt av fiske, samtidig som havbruk (og kongekrabbe) er blitt viktig for økonomien i flere lokalsamfunn. Kreativiteten har vist seg grenseløs. Det er internasjonale og oversjøiske markeder for det meste av de delikatessene som produseres langs kysten.

Med verden som marked
Det samme kan trygt sies om produktene fra den industrielt baserte aktiviteten som i dagens Norge også preger kysten. Hva enten vi snakker om olje- og gassrelaterte anlegg eller mekanisk industri/skipsbyggerier eller ren prosessindustri, så er det en felles faktor som går igjen: Disse virksomhetene har hele verden som marked. Verken mer eller mindre.
 
Industrien i Norge er unik. Det er ikke et nasjonalt mesterskap storparten av den norske industrien deltar i. Det er VM, hver dag, hele året igjennom. Det handler om å vinne kontrakter, posisjonere seg i markedet, sørge for effektiv transport, skaffe seg de beste medarbeiderne og den best tilgjengelige teknologien. Slik at avstandsulempene og de svært høye norske kostnadene kan motvirkes.
 
Industrien er stor i Norge. Antall ansatte er på 260.000. Den samlede verdi av industriproduksjonen overstiger 770 milliarder kroner hvert eneste år. Av dette går 40 % - eller 305 milliarder kroner – til eksport. Eksporten fra Norsk Industris medlemsbedrifter overstiger 270 milliarder kroner årlig.

Store utfordringer
Mange av de eksportbedriftene som skjuler seg bak makrotall som dette, ligger langs kysten eller i fjordene. Og her må vi et øyeblikk tilbake til Dag Lindebjerg, for han har forstått og makter å formidle utfordringene som er knyttet til det å drive næringsvirksomhet langs Norskekysten. I små samfunn, med dårlige veier, langt fra markedene og i et klima som ikke alltid tilbyr max-vær, snarere tvert i mot.
 
Hva enten det er fiskeren i sjarken vi møter, oppdretteren med de innovative ideene eller forskeren som skal stoppe CO2-utslipp på Mongstad-anlegget til Statoil, så er det dedikerte mennesker vi opplever. Jeg tror ikke det er tilfeldig. Jeg tror at et av Norges store fortrinn, er den entusiasme og fellesskapsfølelse som man møter i mange lokalsamfunn, landet rundt.

En ny krise truer?
Konkurranseutsatt industri behøver dedikerte medarbeidere. I disse dager kan en ny finanskrise være under oppseiling både på denne og den andre siden av Atlanterhavet. I Sør-Europa er det stor uro i mange land, med kutt i offentlige budsjetter, økende arbeidsløshet og små utsikter til økonomisk bedring på kort/mellomlang sikt.
 
En usikker verdensøkonomi truer også Norge. Jeg er enig med statsministeren, når han sier at vi ikke må innbille oss at det som skjer rundt oss, ikke vil ha effekt også inn i norsk økonomi. Det gjenstår å se hvor alvorlig krisen blir, og hvordan den eventuelt rammer oss.
 
I 2008 ble det reagert raskt, blant annet på bedriftenes finansieringsbehov i en situasjon da bankene ikke leverte som forventet. Nå har vi en uavklart situasjon rundt Eksportfinans og et EU-direktiv som myndighetene aldri fanget opp, da det ble norsk lov ved juletider i fjor. I Norsk Industri legger vi til grunn at denne tabben blir rettet opp, slik at ikke finansieringsvansker blir en ekstra byrde på norske bedrifter som konkurrerer ute.