Omdømmerapporten

- Norske myndigheter er aktive i å bygge omdømme, men ikke alltid på en måte som gagner verken omdømme eller verdiskaping, sier bransjesjef Egil Sundet. Omdømmerapporten fra 2009 gir noen anbefalinger for hvordan dette kan gjøres på en bedre måte.     

Siden 2005 har Norsk Industri Møbel og interiør hatt som mål å bidra til økt eksport og omdømme eller kjennskap til norsk møbel og interiørindustri og design. Hovedtiltaket har vært en satsing på felles messedeltagelser og utstillinger i utvalgte eksportmarkeder. Disse har vært ledsaget av events for å øke oppmerksomheten og et utstrakt pressepåvirkningsarbeid. I tillegg har vi fått igangsatt bedriftsutviklingsprosjekter og bygget vårt Markedsbibliotek, med rapporter, modellkontrakter og adresselister, som en service for medlemmene.

Stor satsing
 - Dette er en stor satsing for oss, sier bransjesjef Egil Sundet. For å kunne gjennomføre og finansiere hovedtiltaket (messer og utstillinger) har det vært avgjørende å få til et samarbeid med norske myndigheter ute, representert ved ambassader og Innovasjon Norges utekontor. - I tillegg har de gode kontaktnett til blandt annet pressen, viser Sundet til.

- Et funn vi gjorde før denne strategien ble lansert, var at myndighetene på egenhånd brukte store ressurser på å bygge kjennskap til Norge gjennom å arrangere utstillinger med norske designprodukter, og ofte var dette møbler og interiørprodukter. Men vi så også at det var for tilfeldig hvilket marked dette skjedde i, hvilke bedrifter eller produkter som ble invitert inn og hva slags innretting eller innpakning dette fikk, legger Sundet til.

Designer og bedrift har like interesser
Det eksisterer også knyttet misforståelse til at interessene til designer og bedrift er vesentlig forskjellig. Det er lav kjennskap til at designerne, som bedriftene, lever av at produktene faktisk selges, og ikke salg av prototyper. Og, at designerne får sin inntekt fra royalty av solgte produkter og ikke salg av prototyper. Hovedparten av dagens designutvikling skjer i et tett samarbeid mellom bedrift og designer, men unntak forefinnes selvfølgelig begge veier.

Målrettet omdømmebygging
- Det er nå et mål for oss å få styring med hvordan myndighetenes presentasjon av vår bransje skjer sier Egil Sundet, slik at det bygger en kjennskap (eller et omdømme) som er troverdig i forhold til hva denne designindustrien faktisk er og som på kort og lang sikt bidrar til verdiskaping i Norge eller lønnsomme eksportposisjoner. Det er dessuten viktig å få en direkte kommersiell effekt for de bedriftene som er aktive i det eksportmarkedet presentasjonen er. I praksis betyr dette at en utstilling i et land i stor grad må bygges opp med designprodukter fra de bedriftene som satser i dette landet. - Vi er sikre på at dette gir en større positiv omdømmeeffekt for Norge, enn den tilfeldighet som har rådet. Dette støttes også av både av markedsteori og analyser som er utført, mener bransjesjefen.

Omdømmerapporten
For å systematisere arbeidet ytterligere takket vi ja til Innovasjon Norges tilbud i 2009 om å gjøre en omdømmeundersøkelse, som skulle belyse hva slags kjennskap og inntrykk 16 land/markeder har av norske møbler, varemerker og design. Interiørprodukter var også inkludert.

Rapporten fra undersøkelsen kom høsten 2009, forfattet av Burson Marsteller, og hovedfunnene var at kun noen få varemerker var kjent og knapt noen designere. Videre at bransjen stod for god kvalitet og komfort, var leveringsdyktige og troverdige, men kanskje litt kjedelige. Hovedanbefalingene var at vi burde framstå som ”raffere” designmessig og være langt mer kommersielle i vår opptreden. Svarene svingte betydelig fra marked til marked, noen steder var vi høye, mørke og spennende, mens andre syntes vi var kjedelige. Gjennomgående var det å være ”norsk” svært positivt.

Stort potensial innen møbel og interiør
Møbel og interiørindustrien sysselsetter over 10.000 årsverk direkte i Norge, og er en industribransje som er i en sterk internasjonal konkurranse. Brasnjesjefen påpeker at den er ulik andre bransjer i Norge siden den er konsumentvareindustri, eller ferdigvareindustri, sterkt designorientert og en såkalt tradisjonell industri. Den er uten noen naturgitte fortrinn og har levd lenge uten noen vesentlig satsing fra norske myndigheter. - Det er litt mot alle odds at vi er her, sier Sundet, og tenk hva slags potensial det ligger for norsk verdiskaping og omdømme.