Høring i Stortinget om ”Utdanningslinja”

Norsk Industri møtte Stortingets utdanningskomité i høring om norsk kompetansepolitikk den 4. februar. 
-Stortingsmeldingen gir en grundig gjennomgang av utdanningssystemet fra grunnskole til doktorgrad, men gir få konkrete tiltak, sier Carla Botten-Verboven, kompetansedirektør i Norsk Industri. 

Norsk Industri mener det bør bli lettere å ta utdanning mens man er i jobb, og har gitt Stortinget fire forslag til hvordan utdanningssystemet bør endres for å stimulere til det;  

- Det etableres en ”nærings-bachelor” og ”nærings-master” basert på liknende modell som ”nærings-phd.”
- 30 prosent av økningen i antall studieplasser tilfaller MNT-fagene (matematikk, natur- og teknologifag)
- Utvide retten til videregående opplæring til 4 år, og
- Ved at alle bedrifter tilstreber å lage en kompetansestrategi utarbeidet i samarbeid mellom ledelse og ansatte 

Studentkullene øker - hva skal de bli?
Kunnskapen som sitter i hodet på det norske folk er mange ganger så verdifull som oljeformuen. Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja” handler om hvordan vi skal forvalte og utvikle denne ressursen.
- Den kommende veksten i antall studenter er både en mulighet og en utfordring. Vi skulle gjerne sett at Regjeringen fanget opp mulighetene. Men meldingen sier lite om hvordan vi skal motta og gi dem et godt tilbud, Botten-Verboven, som ba Stortinget om at 30 prosent av økningen i antall studieplasser tilfaller realfagene. 

Kompetanseheving på deltid
"Utdanningslinja" fokuserer mye på samhandling mellom utdanning og arbeidsliv. Spesielt ønsker Regjeringen å finne flere koblinger mellom utdanningssektoren på alle nivå og næringslivet.
- Her er Regjeringen og Norsk Industri helt enige. Det mest umiddelbare behovet fra vår side, er flere tilbud om formell høyere utdanning på deltid, sier Botten-Verboven. - Livslang læring og det å oppgradere sin kompetanse i løpet av yrkeskarrieren er blitt mer og mer vanlig. Vi trenger flere tilbud som gjør at arbeidstakere kan ta utdanning samtidig som de er i jobb, sier Botten-Verboven. 

Frafallet kan reduseres med ett ekstra år
En betydelig andel av stortingsmeldingen er viet spørsmålet om frafall i videregående opplæring, og her foreslår Regjeringen flest tiltak. Norsk Industri støtter dem, men savner særlig utvidelse av retten til videregående opplæring. Å utvide retten fra tre til fire år ble blant annet foreslått av Karlsen-utvalgets NOU om yrkesfaglig opplæring, nettopp for å redusere frafallet. Poenget her er at elever som har gått to år på yrkesfag i 2+2 modellen, skal slippe å ta valget mellom fagbrev eller å gå opp til studiekompetanse etter to år. I dag velger mange å ta påbygging til studiekompetanse i stedet for lærekontrakt, fordi de ikke vil miste denne muligheten for godt. Av disse faller over halvparten fra. 

- Påbygging til studiekompetanse er blitt en strykmaskin. Vi tror flere vil velge å skrive lærekontrakt dersom de vet at de uansett kan gå opp til studiekompetanse senere i karrieren. Av de som skriver lærekontrakt er frafallet tilnærmet null prosent, avslutter Botten-Verboven. 

 Se brevet fra Norsk Industri til Stortinget