Godt for verden – godt for Sunndal

Alle som bor i Sunndal er på en eller annen måte knyttet til hjørnesteinsbedriften Hydro. Samfunnet lever av Hydros aluminiumsproduksjon. I kommunen bor det 7400 personer, 4000 av dem bor på tettstedet Sunndalsøra hvor også aluminiumsverket er. Rundt 1000 arbeider på Hydro, noen av dem bor i nabokommunene.

Vil ikke være by
Sunndal er mer urban enn størrelsen skulle tilsi. Her er kino, kjøpesenter og restauranter, men innbyggerne ønsker likevel ikke å kalle Sunndalsøra en by. En folkeavstemning noen år tilbake, bestemte at tettstedet fortsatt skal være en bygd.

Gunnar Olav Furu er leder for plan-, miljø- og næringstjenesten i Sunndal kommune. Han er stolt av bygda si og samarbeidet kommunen har med Hydro. - Aluminiumsverket er viktig for oss. Hydro byr i seg selv på 25 prosent av arbeidsplassene i kommunen, men så har vi jo leverandørindustrien og alle butikkene rundt. Hydro gir positive ringvirkninger til hele samfunnet.


Sunndalinger skal være blant de mest syklende i hele landet! Her representert ved (t.v.) Gunnar Olav Furu, leder for plan-, miljø- og næringstjenesten og ENØK-leder Thor Fossum.

Hydro – hjertet i kommunens miljøplan
Alle kommuner er pålagt å lage energi- og klimaplan. En slik plan gjelder normalt for kommunal drift og transport, arealplanlegging etc. Sunndal er spesiell i så måte, fordi Hydro som enkeltbedrift inkluderes i energi- og miljøplanen. - Bedriften har så mye å si for vårt grunnlag at det ville være unaturlig å utelukke den, sier Furu.

Mål om null utslipp
Klimaperspektivet er viktig for Hydro og hele Sunndal. - Vi er med i prosjektet ”Grønne energikommuner”, og Enova har vært med i planarbeidet vårt, sier Furu. - For hele kommunen har vi et mål om null utslipp av CO2. I tillegg til at bedriften må bidra mye, skal hver enkelt som bor her gjøre en stor innsats. Bl.a. har vi et mål om at vi skal bli Norges mest syklende innbyggere, sier Furu entusiastisk. - Vi motiverer til mindre bilbruk og økt bruk av sykkel, noe som ser ut til å virke.

- Det gjøres et omfattende arbeid med å redusere energibruken i alle kommunale bygg. Vi legger til rette for flere småkraftverk og videreutvikling av de eksisterende. I dag får vi 40 GWh gjennom småkraftverk, men har et potensial til å kunne bygge ut over 100 GWh i tillegg, sier Furu. Vannkraft er den grunnleggende energikilden, men i Sunndal forskes det også på bruk av saltkraft der elva renner ut i fjorden.



Kan spare, men vil bruke mer
- Alle kan spare og redusere energiforbruket sitt. Samtidig krever verden stadig mer energi. Vi er avhengig av gode tekniske løsninger som kan redde verden. Politikerne vil redusere klimagassutslippene, skrur de av strømmen her i Sunndal så har man redusert utslippene så mye at du kanskje kommer i mål i forhold til nasjonale målsettinger, men det vil jo være så galt som det kan bli, sier Furu. Han mener det politiske miljø vil forstå dette, men ut fra ulike signaler politikere til enhver tid gir, så mener han at man kan være bekymret for at sentrale politikere likevel ikke forstår. Furu setter fokus på globaliteten i klimaproblematikken og mener at alle må forstå at verden trenger aluminium, og at verdens reneste aluminium skapes i Sunndal. Dersom man slukker strømmen i Sunndal, vil produksjonen øke andre steder, da på en forurensende måte og øke globale klimautslipp.

Fra 1991 har aluminiumsproduksjonen i Sunndal vokst voldsomt. Nye ovner og nye produksjonsmetoder har gitt den mest miljøvennlige aluminiumsproduksjonen i verden. CO2-utslippet har også økt, men ikke mye sett i forhold til den voldsomme produksjonsøkningen. Produksjonen her er basert på vannkraft, ikke kull og fossile brensler som er vanlig andre steder. - Det mest fornuftige, globalt sett, er derfor å produsere på Sunndalsøra, understreker Furu. - Tekniske løsninger vil bidra til at verdens reneste, blir enda renere.



Null-utslippsmål
- Nullvisjonsprosjektet er et prosjekt som dreier seg om fornuftig tettstedsutvikling i et klimaperspektiv, forklarer Furu. - Kanskje er det ikke realistisk med null utslipp i 2050, men målet viser i alle fall hvilken vei vi skal gå. Det staker ut en retning, og vi har noe å jobbe for. Sintef og Kommunenes Sentralforbund er også med i prosjektet.

- Fjell, elv og fjord, er rammene våre – det er vanskelig å gjøre noe med. Hele dalen er utsatt for flomfare og rasfare. Likevel ser vi på alle mulighetene som finnes. Det er ikke så trangt her mellom fjorden og fjellene. Vi kan få plass til 1000 nye beboere i sentrum, uten at det går ut over trivsel og uteplasser. Overskuddsvarmen fra verket skal gi varme i alle hjem! Nofima (tidligere Akvaforsk) driver storstilt forskning på bl.a. fisk. Vi kan få til omfattende oppdrett av laks og annen matproduksjon.



Varme gir næringsutvikling
Det er høy temperatur i renseprosessene på verket. Fjernvarme går inn i nettet som er bygd for hele sentrum i Sunndal. Dette har gjort at 30 prosent av det som ble brukt av elektrisk energi tidligere nå er basert på fjernvarme. De fleste offentlige bygg, boligblokker, hotell og næringsliv er tilknyttet nettet. Alle nye bygg, også boliger, er pålagt å bruke fjernvarme.

Status nå er at man tar ut knappe 20 GWh. Det er mulig å produsere fire ganger så mye. - Hvis vi bruker fjernvarme der vi ikke har behov for så høy temperatur som til oppvarming av hus så kan vi ta ut hele 150 GWh, mener Furu. - Dette kan gå til for eksempel kunstgressbane (20 grader), og oppvarming av bussterminal, der folk går og busser stopper.

På Sunndalsøra ligger det godt til rette for næringsutvikling basert på spillvarme og store regulerte arealer. Med den kompetansen som Nofima har, bør det være mulig med en landbasert produksjon av mat. Et spennende prosjekt kan være produksjon av reker. Overskuddsvarme, spesielt i sommerhalvåret, gir gode muligheter til tørking av trevirke og produksjon av for eksempel pellets. Andre ting vi kan få til er gartneri og badeland. Vi har stor tro på at dette går an.

Optimistiske
Også medarbeiderne ved Hydro er optimistiske på Sunndals vegne. Slutten av 90-tallet var en spennende tid. Da skulle det avgjøres om Hydro skulle bygge ut og moderniseres, eller om de skulle la være. Det ble modernisering!

- For å produsere i Norge koker det hele ned til gode energipriser, sier Erling Rød, som er eiendomssjef og industrivernleder ved Hydro Sunndal. - På verdensbasis er aluminiumsprisen relatert til kraftprisen. Det er viktig at vi i Norge har konkurransedyktige vilkår.


Erling Rød, eiendomssjef og industrivernleder ved Hydro Sunndal, sammen med HMS-sjef Arne Magne Johannessen.

Renest i verden
- I 1968 ble Hydro på Sunndalsøra Vest-Europas største aluminiumsverk, nå er det blitt Europas største og samtidig det reneste aluminiumsverket i verden, sier Rød stolt. - Her har vi også et støperi hvor vi bearbeider aluminiumen. Pressbolt er ferdigprodukt i tillegg til støpelegeringer. Produksjonen gir 106.446 tonn støpelegeringer og 362.102 tonn pressbolt. Bedriften bruker 5,7 TWh strøm basert på vannkraft hvert år, noe som utgjør fem prosent av hele Norges elektrisitetsproduksjon. Bedriften bruker også 11.900 tonn LNG naturgass årlig.

Råmaterialet i aluminium er bauxit, som er en leire som kommer fra tropiske strøk. Bauxiten vaskes til hvit leire før det går inn i selve aluminiumsproduksjonen. Aluminium er et 100 prosent gjenvinnbart produkt, det er derfor også mye resirkulert materiale som smeltes om og inngår i produksjonen. Aluminium er viktig for bilindustrien, og aluminium er å finne i stadig flere produkter. Bruk av aluminium i transport reduserer vekt og dermed drivstofforbruk og klimagassutslipp, eksempelvis en reduksjon på rundt to tonn CO2 i bilens levetid pr. 100 kg aluminium i stedet for jern.Bruk av aluminium i bygninger gir økt energieffektivitet. Valg av riktige løsninger kan gi opp til 40 prosent reduksjon i energiforbruket.

Verket gir en inntjening pr år på omtrent én milliard kroner, men på grunn av finanskrisen går verket i 2009 med underskudd. Lav dollarkurs og lavere prisnivå på aluminium har skylden.


Hydros moderne aluminiumsproduksjon - inne i verket.

- Det er gjort mye for å begrense utslippene våre, sier HMS-sjef Arne Magne Johannessen. - Fluorgassen gjenvinnes nesten i sin helhet. Vi bruker ny oksid i gjenvinningsanleggene for å samle avgassene, og så går den fluoranrikede oksiden inn som råvare i produksjonen. Når det gjelder CO2, så hadde vi i 1990 utslipp på 5,6 kg klimagasser pr kilo produsert aluminium. Nå er det nede i 2,1 kg pr tonn aluminium. I 1990 ble det produsert 139.000 tonn primæraluminium, mot 367.000 tonn nå. Man kan si at produksjonen av aluminium er mer enn doblet, mens de spesifikke klimagassutslippene er mer enn halvert, sier Johannessen. - Store deler av verden har et utslipp på 5-6 kg pr tonn fra selve produksjonsprosessen, og da er energien i tillegg ofte basert på kull som gir et svært høyt totalt CO2-utslipp.

Stadig renere
- Vi jobber hele tiden med å få til bedre miljøvennlige og energieffektive løsninger, sier Johannessen. - Det er viktig å ha et langt perspektiv. Om ti år er vi enda mer effektive og har enda bedre løsninger, men sannsynligvis trenger vi da også mer strøm enn vi bruker i dag.”Sunndal 3” er 50 år om 10 år. Skal man erstatte den delen av anlggene, må det erstattes med noe som ikke er like stort, men kanskje tre ganger så stort. Vil vi fortsatt ha aluminium i Norge om 10 år så trenger vi enda mer strøm. Vi må derfor være sikker på å få strøm til konkurransedyktige priser.

Her skal vi leve

Erling Rød og Arne Magne Johannessen er stolt av arbeidsplassen sin - og stedet der de bor!

- Vi skal være referanseverket til Hydro! Vi vil være best, vi vil at folk skal komme hit og se, sier Johannessen. - Folk trives her! Sykefraværet er bare på fire prosent, flere måneder har det vært under tre prosent. Vi ønsker å gjøre vårt til at Sunndal er et fortsatt godt sted å være – å produsere på – et godt sted å leve, for stadig flere.