Kvotehandelsdirektivet i mål

Lier-Hansen understreker at EU-enigheten innebærer at det nå er en reell sjanse for å nå fram til en globalt forpliktende klimaavtale for årene 2013-2020.

– Det at EU nå går for ambisiøse og tallfestede mål, innebærer at land som USA, India og Kina har fått noe å strekke seg etter. EU vektlegger jo også at det er en forutsetning at andre land slutter seg til de mål som er satt.

Norsk Industri-sjefen påpeker at gratiskvoter for energiintensiv, europeisk industri gjennom hele perioden er viktig, fordi det er et tiltak som forhindrer karbonlekkasje fra Europa. – Karbonlekkasje bidrar ikke til å redusere global oppvarming, snarere tvert imot. FNs Klimapanel har veldig tydelig advart mot karbonlekkasje. Det hjelper ikke i klimakampen om industrien flytter til land og regioner med mindre rigorøse krav til utslipp og forurensing enn det vi lever med i Europa, sier Lier-Hansen.

Norge må følge opp
Han understreker at Norge nå må følge opp EU på en konstruktiv måte. – EU-landene har tatt et veldig tydelig lederskap i klimasammenheng. Norge må nå ta grep om egne utfordringer og tilpasse seg det regelverk som EU er blitt enige om. Da er vi en bidragsyter i den globale miljøkampen. Norsk alenegang vil verken være konstruktiv eller bli forstått. Jeg tar det som en selvfølge at norsk industri vil få det samme miljøvennlige regelverk å forholde seg til som EU-industrien nå har fått, avslutter Lier-Hansen.

Her er de viktigste punktene i EUs klimakompromiss:  

• EU bekrefter sitt mål om 20 prosents reduksjon i klimagassutslippene. Likeledes fastholder de at gjennomsnittstemperaturen globalt ikke må overskride mer enn to grader i forhold til før-industrielt nivå.

• Tiltak for å hindre karbonlekkasje er skrevet inn i direktivet. Fra og med 2013 og hvert år framover til 2020 skal sektorer og undersektorer som man bedømmer som særlig utsatt for karbonlekkasje motta 100 prosent frikvoter på basis av BAT-benchmark.

• ”Særlige utsatte” sektorer og undersektorer er de der
  • summen av direkte og indirekte kvotekostnader medfører en økning av produksjonskostnadene (av total merverdi) på mer enn fem prosent og hvis den totale verdien av eksport og import delt på den totale omsetningsverdien overskrider 10 prosent, eller
  • summen av direkte og indirekte kvotekostnader medfører en økning av produksjonskostnadene (av total merverdi) på mer enn 30 prosent eller hvis den totale verdien av eksport og import delt på den totale omsetningsverdien overskrider 30 prosent.

Listen over utsatte sektorer kan bli utvidet etter en kvalitativ analyse.

• For øvrig åpner direktivet også for frikvoter for kraftproduksjon, selv om Kommisjonen opprinnelig foreslo at all kraftproduksjon skulle tildeles kvoter på basis av auksjon. Fra starttidspunktet 2013 vil man kunne gi opptil 70 prosent frikvoter, med en gradvis reduksjon fram til 2020 da samtlige kvoter skal auksjoneres. Det er imidlertid knyttet krav til bruk av denne unntaksklausulen, blant annet med hensyn til at kraftnettet i det aktuelle land ikke er knyttet til større regionale nett. Likeledes kan frikvoter innvilges i land der 30 prosent av elektrisiteten i 2006 var produsert fra fossile brensler og hvor GDP/capita i 2006 ut i fra markedspriser ikke overskred EUs gjennomsnittlige GDP/capita i samme periode. Det er helt klart at Polen her har fått gjennomslag for sitt syn. 

• Senest 31. desember 2009 og deretter hvert femte år skal Kommisjonen gå igjennom kategoriseringen av aktuelle sektorer og undersektorer.

• Foreling av kvoter som skal auksjoneres fordeles som følger;
  • 88 % fordeles identisk til andelen bekreftede utslipp i 2005 i det aktuelle land,
  • 10 % vil fordeles til utvalgte land som en form for solidaritetspott og
  • 2 prosent tildeles land som i 2005 hadde en utslippsreduksjon på minst 20 prosent sammenlignet med referanseåret i Kyotoprotokollen. Det siste gjelder nye medlemsland fra Øst-Europa.

OBS! Vær klar over at disse punktene, herunder tallverdier, kan ha blitt endret noe under forhandlingene. Likevel er det god grunn til å tro at dette gir hovedstrukturen i de resultatet som i dag trolig er oppnådd.