Et ressurseffektivt Europa

”Et Ressurseffektivt Europa” ble lagt fram i slutten av januar som ett av flere såkalte flaggskipsinitiativer. I denne viser Kommisjonen til at presset på ressurser i og utenfor EU er markant økende.

Evnen til å håndtere denne utfordringen er avgjørende. Satsingen kommer i kjølvannet av klima- og energipakken (20-20-20) og er en integrert oppfølging av EUs 2020-strategi som skal fremme en konkurransedyktig, kunnskapsbasert lavkarbonøkonomi.

Mer teknologi og innovasjon
Økt ressurseffektivitet er etter Kommisjonens oppfatning grunnleggende for å oppnå EUs mange mål. Det vil bl.a. muliggjøre oppfyllelse av klimamålene, trygge økologiske tilganger, samtidig som man reduserer avhengighet av natur og materialmessige knapphetsgoder, styrker forsyningen med hensyn til vitale innsatsfaktorer, samt gjør EU mer motstandsdyktig hva gjelder økning i energi- og råvarepriser. Hånd i hånd med dette ser man for seg potensialet for å øke produktiviteten, senke kostnader og styrke konkurranseevnen.

Nye produkter og produksjonsmetoder må utvikles, teknologi og innovasjon skal tilsvarende stimuleres og markedsadgang globalt må fremmes og sikres.

Industriens bidrag sentralt
Strategien som er framlagt er langsiktig og trekker linjene helt fram til 2050. Det er flere årsaker til dette. Bl.a. knytter man det opp til klimamålene for 2050 som sier at EU må redusere sine utslipp med 80-95 prosent i forhold til 1990-nivået for å nå Klimapanelets togradersmål. Like viktig er likevel industriens behov.

Kommisjonen konstaterer at industriens bidrag til å nå målene for vekst, sysselsetting og klima er helt sentralt. Skal dette utløses må imidlertid rammebetingelsene være så vidt forutsigbare og langsiktige at de nødvendige investeringene kommer. Nøkkelbegrepet som brukes i så måte er langsiktig stabilitet.

Vil optimalisere mer
Veien som er valgt for å nå de overordnede målene med hensyn til vekst og sysselsetting kan sammenfattes med ordene koordinering, avstemming og gjensidig styrking av sentrale politikkområder.

Hensikten er å optimalisere synergier og hente ut de merverdier som finnes innen et politikkområde til fordel for andre, for eksempel ved at
• Klimatiltak og energieffektivisering virker styrkende på forsyningssikkerheten
• Klimainitiert teknologiutvikling vil også ha allmenne helseeffekter hva angår luft og støykvalitet, samt styrke europeisk eksportindustri
• Grønn skatteveksling kan både ha styringseffekt m.h.t. redusert og mer effektivt forbruk og vri skattebyrdene vekk fra arbeid
• En utviklet avfallshåndteringspolitikk reduserer ikke bare et miljøproblem, men avhjelper også utfordringer med råvaretilgang, reduserer energiforbruket og klimagassutslippene
• Krav til økodesign gjør produkter mer energieffektive og stimulerer samtidig til innovasjon og teknologiutvikling

Slike eksempler finnes det mange av. Kommisjonen gjør det imidlertid helt klart at utfordringene ikke må forenkles.

Nye initiativer
Noe av det helt sentrale som trekkes fram er faren for karbonlekkasje, der det eksplisitt sies at hvis ikke korrigerende tiltak iverksettes vil ensidige reduksjonstiltak kunne tvinge energiintensiv industri ut av Europa.

Tilsvarende dilemmaer finnes knyttet til ”just in time-prinsippet” som kan medføre økt transport, økt bruk av elbiler som avhjelper klimagassutslipp, men samtidig øker forbruket av elektrisitet og sjeldne råvarer, og bruk av biobrensel som kan medføre negative effekter med hensyn til matproduksjon etc.

For å forene industriens behov for forutsigbarhet når det gjelder investeringer og teknologiutvikling med de langsiktige vekstmålsettingene, er det derfor avgjørende at de faktorer som bidrar til ressurseffektivitet fremmes på en koordinert og balansert måte.

Innen rammen av denne strategien vil derfor Kommisjonen i løpet av året legge fram en lang rekke vidtfavnende initiativer, herunder:
• ”Low Carbon Roadmap” som fastsetter en overordnet plan for hvordan man skal etablere en lavkarbonøkonomi innen 2050. Vil bli lagt fram i mars og ventes å presentere langsiktige reduksjonsmål for alle store sektorer
• Hvitbok om transport
• ”European Energy Efficiency Plan 2020” (revisjon av 2006-planen)
• Meddelelse om utfordringene knyttet til råvaretilgang
• Forslag til revidert Energiskattedirektiv
• Veikart for framtidens energisystemer
• Veikart for ressurseffektivitet

(Disse kommer i tillegg til industrimeldingen og meldingen Energy 2020 som kom i høst.)

Koordinerer politikken
Det avgjørende med disse meldingene og initiativene er at de representerer et bevisst forsøk på å koordinere politikken og derigjennom fremme EUs strategiske mål.

Mest sentralt for industrien er imidlertid om man lykkes med å etablere vekstfremmende, langsiktige og stabile rammebetingelser slik det er forutsatt. Allerede nå følger derfor Norsk Industris europeiske bransjeorganisasjoner denne strategien tett.

Selv om arbeidet slik det står i dag er av overordnet karakter må man vente at strategien, så snart den er politisk bekreftet, raskt vil bli fulgt opp av konkretet lovforslag. I omfang kan dette bli minst like omfattende som det som fulgte av klima- og energipakken. De aller fleste av reguleringene vil være EØS-relevante og dermed av direkte betydning for norsk industri og norsk politikkutforming.